– Det er stor variasjon i lønnsomhet. Det gjelder ikke bare et enkeltstående år, men over flere år. Nesten alle år det er drevet oppdrett, har det vært stor variasjon i lønnsomhet, sier Misund til IntraFish. Han er professor i bedriftsøkonomi ved Handelshøyskolen i Stavanger.

En analyse Misund har gjort av lønnsomhet og produksjonskostnader i oppdrettsnæringen viser at det har vært en høy lønnsomhet de siste fem til ti årene, og at dette skyldes høye laksepriser skapt av begrenset tilbudsvekst som i stor grad skyldes miljøhensyn.

– Det er blitt gitt et inntrykk av at dette er en næring som går så det suser. Men dette er en sannhet med modifikasjoner, skriver Misund i en epost til IntraFish.

Bedriftsøkonomen mener biologisk risiko er i ferd med å spise opp superprofitten i deler av næringen.

– Sammenlignet med midten av 2000-tallet har det nærmest skjedd en eksplosjon i kostnadsforskjeller, spesielt de siste fem årene, sier han.

I en gjennomgang Misund har gjort av tall fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse, viser han til at lønnsomheten ikke er likt fordelt blant oppdretterne.

– Her ser en at gjennomsnittlig produksjonskostnader øker. Men fra og med 2013 begynner også spredningen i kostnader å øke, ikke bare litt men mye. Og spesielt siden 2016, sier han.

Denne figuren med data Bård misund har innhentet fra X viser at gjennomsnittlig produksjonskostnader øker. Foto: Bård Misund

Biologiske utfordringer

Økonomiprofessoren peker på flere mulige årsaker til økte produksjonskostnader og økte kostnadsforskjeller. Biologiske utfordringer er trolig viktigste årsak.

Han forteller at produksjonskostnadene gikk opp, særlig etter at luseforskriften ble skjerpet i 2013, og senest i 2017.

– Prishoppet i 2016 ga en kraftig økning i lønnsomheten, men denne lønnsomheten har i de påfølgende fem årene delvis blitt spist opp av biologiske utfordringer til tross for høye laksepriser, sier han.

Noe av forklaringen til dette tror han ligger i at antall lokaliteter som overskrider lusegrensen faller, og kan gi et inntrykk av at oppdretterne har lus under kontroll, men understreker at dette koster.

– Mellom 2015 og 2016 sluttet man med kjemisk avlusningsmidler, og gikk over til mekanisk avlusing og i større grad rensefisk. Mekanisk avlusing var relativt ny og uprøvd teknologi i stor skala, forteller Misund.

Videre forteller han at mekaniske metoder økte dødelighet for fisk over to kilo, noe som ble kostbart for oppdretterne.

– Ved mye lus blir det mer intensiv behandling, og da koster det mer å komme under lusegrensen. Det kan være med å drive opp produksjonskostnadene, sier han.

Han legger til at dette også har gått ut over fiskevelferden. Han tror at det kan komme strengere regulering av fiskehelse.

– Den forrige regjeringen varslet dette i sin handlingsplan. Strengere krav til fiskevelferd vil kunne føre til ytterligere spredning i produksjonskostnadene, sier han.

Varierende lønnsomhet

Misund har hentet inn regnskapstall for 2020 som viser at lønnsomheten er svært varierende.

– Inntrykket er at dersom man sammenligner Nord-Norge og Vestlandet, er det geografiske forskjeller, som har vært avgjørende for en utvikling, sier han.

Han peker på vesentlige geografiske forskjeller i gjennomsnittlig fôrfaktor, annen driftskostnad og dødelighet eller svinn som tegn på at dette skyldes biologiske utfordringer.

Effekten av de store forskjellene i lønnsomhet her målt ved driftsmargin av Bård Misund. Foto: Figur Bård Misund/tall Fiskeridirektoratet

– Vedvarende sykdomsproblemer eller luseproblemer, samt fôrfaktor og dårlig tilvekst på grunn av biologiske utfordringer, og dødelighet kan ligge bak, sier Misund.

Han merker seg at mange bedrifter varsler biologiske utfordringer som en viktig årsak til redusert lønnsomhet i sine regnskap.

Tallene som Misund har hentet ut, viser en gjennomsnittlig driftsmargin på rundt 15 til 20 prosent for Trøndelag og Nordland, mens i Vestland er den nede i 5 prosent.

Det kan også være varierende biologiske utfordringer som for eksempel vintersår i nord, men også hendelser som kommer plutselig, som med algedøden som slo ut i dødelighet og redusert lønnsomhet i Nord-Norge i 2019, sier Misund.

Tallene fra Fiskeridirektoratet for 2020 er ennå ikke klart, men Misund hentet inn tall direkte fra regnskapene. Det er verdt å merke seg at ikke alle oppdrettere har levert sine regnskap til Brønnøysundregistrene, da fristen er utsatt til utgangen av september.

Tallene fra regnskapene Bård Misund har innhentet viser en forverring i lønnsomhet i forhold til 2019. Foto: Bård Misund