Rostein, med sine 18 fartøy og rundt 250 ansatte er blant verdens største brønnbåtrederi. De ser ikke lyst på fremtiden med en innføring av grunnrenteskatt på havbruk.

«Vi frykter nå tap av mulig produksjonsvekst av laks og en stagnasjon som en konsekvens av dramatisk endrede rammevilkår», skriver selskapet i sitt høringsinnspill, signert av styreleder Glen Bradley.

Bekymret over konsekvensene

«Vi er bekymret over konsekvensene forslaget vil få både for Norge som nasjon og det private næringslivet dersom en innfører forslaget slik det foreligger. I gjennomgang av forslaget greier vi ikke å se at en har vurdert totalt skattetrykk, herunder formueskatt ved norsk eierskap, og ei gjort greie for valg av svært høye satser.», slår selskapet fast.

De påpeker at forslaget også har noen positive hensikter med å styrke kystkommunenes økonomi, men er usikker på om det blir realiteten slik forslaget ligger nå.

Vårt inntrykk er at nødvendig utredning og vurdering av mulige negative effekter for lakseprodusenter og særlig leverandørindustrien, ikke ser ut til å ha vært sentralt i arbeidet.

Vil ha en utredning

Selskapet konkluderer høringsinnspillet med at det er behov for å utrede forslaget bedre før en eventuell innføring trår til. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum uttalte 15. desember til VG at en utsettelse er uaktuelt og at skatten trer i kraft 1. januar 2023. Rostein påpeker at manglende utredning har vært med på å skape usikkerhet rundt normpriser som et eksempel.

«Forslaget inneholder en rekke slike feilslåtte antakelser som skaper kaotiske forhold rundt regulering av skattenivået for næringen. Og i lys av at produsentene har signalisert vilje til å betale det beregnede skatteprovenyet kan vi bare håpe at nødvendig tid kan avsettes til grundigere vurdering av forslaget ved at beslutning om innføring blir utsatt. Da får man i noe grad rettet opp i en prosess som har gått for fort på et komplekst tema.»

Mener bunnfradraget må økes

De er i høringsbrevet, som du kan lese i sin helhet her, i det hele kritisk til mye med forslaget. Samtidig understreker Rostein at de vil være forsiktig med å komme med forslag til løsninger selv. Men at bunnfradraget må økes er de klinkende klar på.

«Forslag om bunnfradrag kan derimot virke positivt fordi dette nettopp gir reduksjon eller fradrag fra det vi mener er et skadelig skattenivå. Bunnfradraget kan også medføre at små selskaper vokser og at nye tilkommer og dette kan isolert sett styrke klyngedynamikken og lokalt eierskap langs kysten. Men bunnfradraget burde vært større og sikrer heller ikke de større selskapene en anstendig avkastning før de foreslåtte høye skattesatsene slår inn. Tvert imot kan forslaget medføre oppsplitting av store selskaper og skape negativ ustabilitet i hele næringen.»

«Vårt samlede syn er at pågående forslag bør parkeres og at det må gjøres en større utredning før endringer eventuelt innføres» konkluderer de med i sin anbefaling.

Les også