Regjeringens forslag til grunnrenteskatt på havbruk er omsider ute av sekken. Tirsdag lanserte statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum detaljene i det endelige skatteforslaget, som har vært på høring siden det ble lansert i fjor høst.
Den største endringen er at regjeringen reduserer skattesatsen fra 40 til 35 prosent. Inntekter baseres på markedsverdi på merdkanten, som selskapene selv setter for 2023. Fra 2024 tar regjeringen sikte på å opprette et uavhengig prisråd.
Regjeringen foreslår også et bunnfradrag på 70 millioner kroner. Halvparten av inntektene vil gå til kommunesektoren. Vertskommunene vil komme bedre ut. Skatten får virkning fra 1. januar 2023.
– Selv om grunnmodellen ligger fast, har vi lyttet til innspill fra høringsrunden. Vi har særlig lagt vekt på at ordningen skal sikre fortsatt vekst, samtidig som en andel av grunnrenten i havbruksnæringen skal gå til fellesskapet, sier Støre i en pressemelding.
Statsministeren inviterte Stortinget til et bredt forlik om skatten.
- Vi ønsker en ordning som kan stå seg over tid, sa statsministeren.
- Skattesatsen settes til 35 prosent, ned fra opprinnelig foreslått 40 prosent
- Det foreslås også en produksjonsavgift på 90 øre per kilo, men naturressursskatt droppes. Produksjonsavgiften trekkes fra bunnfradraget krone for krone for de som kommer i grunnrenteskatte-posisjon
- Det legges opp til et bunnfradrag på 70 millioner kroner
- Forslaget om normpriser basert på Nasdaq-prisen droppes, men det skal opprettes et uavhengig prisråd fra 2024. For 2023 setter selskapene selv markedsverdi ved merdkant.
- For investeringer gjort før 1. januar 2023 gis det fradrag gjennom avskrivninger
- Vertskommunene kommer noe bedre ut enn det opprinnelige forslaget
- Regjeringen anslår ikke hvor stort proveny forslaget vil gi, men skriver at det vil variere fra år til år
- Lovforslaget ble presentert tirsdag 28. mars. Det skjedde etter at saken først ble presentert 28. september 2022, og sendt på høring til 4. januar. Det kom inn over 400 høringssvar i saken.
- Stortinget ønsket å lande utkastet til en endelig lov 16. mai – denne datoen ble utsatt med en uke, til 23. mai.
Høyre reagerer
Høyres finanspolitiske talsperson, Helge Orten, mener regjeringens forslag ikke er godt nok.
– De har ikke lyttet godt nok til de innspillene som har kommet. Hvis det skal være grunnlag for et bredt forlik så mener jeg Stortinget må ta grep og kreve at flere modeller utredes, særlig forslaget om inntektsgradert produksjonsavgift, sier han til Dagens Næringsliv.
Orten sier at hele prosessen har vært uryddig og at den ikke bidrar til å skape ro og forutsigbarhet, men økt politisk risiko for å investere i Norge.
– Jeg tror mange nå er skuffet, og det med det rette. Både kystsamfunnene og næringen selv, sier han.
Høyre-toppen mener særlig leverandører til havburksnæringen rammes.
– I stedet for nye investeringer, vekst og utvikling i en næring der Norge er verdensledende, risikerer vi nå full brems som følge av regjeringens skattepolitikk, sier han.
Til DN før helgen sa nestleder i Høyre, Henrik Asheim, at partiet vil skrote grunnrenteskatten hvis de vinner valget i 2025.
På spørsmål om hvorvidt han tror grunnrenteskatten blir kortlivet, sa Støre følgende på pressekonferansen dette:
– Det er et ansvar Høyre må ta. Jeg mener de bør være for denne skatten. Det er en næringsvennlig skatt, sa Støre på tirsdag.
Harde SV-krav
Fredag forrige uke varslet SV knallharde krav til regjeringspartiene og andre som kan la seg friste til å være med på et forlik.
- Satsen økes til 48 prosent.
- Verdien på fisken bør fastsettes av et normprisråd.
- Bunnfradraget reduseres, slik at minst halvparten av selskapene kommer i grunnrenteskatteposisjon.
- Torsk inkluderes etter samme modell som ørret og regnbueørret.
Avstanden mellom SVs forslag og regjeringens ønsker har med andre ord økt siden i fjor høst.
