Norge dobler laksesalget til Kina: – Norges viktigste asiatiske handelspartner, sier Sjømatrådet

Det viser nye tall fra Norges sjømatråd.

– Kina er Norges viktigste asiatiske handelspartner og øker stadig i betydning som sjømatmarked, men det er et krevende marked, sier administrerende direktør Christian Chramer i Sjømatrådet til IntraFish.

Som kommunikasjonsdirektør i Sjømatrådet hadde han også tidligere overordnet ansvar for Kina, som han ble enda bedre kjent med da han var sjømatutsending til Sørøst-Asia.

– Kinesiske myndigheter har en tendens til å endre betingelsene for import, konstaterer han, men legger til at den norske eksporten til Kina likevel er på vei opp.

Strenge krav

Siden høsten 2021 må fersk laks pakkes i plastpose i isoporkasser som skal til Kina. Men det er et krav som også gjelder Norges konkurrenter, Chile og Australia.

Eksportører må godkjennes av kinesiske myndigheter før de kommer inn på ei liste over tillatte aktører. Kravet gjelder også mange andre land som selger matvarer til landet, for eksempel for spanske appelsiner og for amerikanske epler.

Der finnes dessuten importkvoter. Når taket blir nådd, må eksportørene søke om tillatelse til å selge mer.

Etter at Nobels fredspris ble tildelt en fengslet kinesisk regimekritiker (som seinere døde i fangenskap), innførte Kina strenge restriksjoner på norsk laks. Restriksjonene ble gradvis opphevet etter at regjeringen Solberg klarte å normalisere forholdet til Kina fra 2016.

Ny rekord

Lakseeksporten til Kina har satt ny rekord i år, både i volum og verdi.

I løpet av årets fem første måneder har Norge solgt nesten like mye laks til Midtens rike som i hele fjor, som var et toppår. Og mer enn i hele 2021.

Til og med under koronapandemien vokste salget, til tross for restriksjoner på import.

Tallene viser verdien av Norges eksport av laks til Kina i løpet av årets fem første måneder, både i verdi og volum:

2023: 2,46 milliarder kroner. Og 17.697 tonn produktvekt

2022: 1,24 milliarder kroner. Og 10.643 tonn produktvekt

2021: 0,73 milliarder kroner. Og 11.532 tonn produktvekt

2020: 0,64 milliarder kroner. Og 9.604 tonn produktvekt

2019: 0,7 milliarder kroner. Og 10.086 tonn produktvekt

Kilde: Norges sjømatråd

Tabellen viser verdien av Norges eksport av laks OG ørret til Kina i løpet av de siste ti år, målt i kroner og dollar:

_	Verdi 1000 NOK	Verdi 1000 USD
2022	2 921 368	305 464
2021	1 980 699	230 321
2020	1 118 386	117 592
2019	1 655 995	188 605
2018	909 073	112 160
2017	316 730	38 423
2016	344 399	41 149
2015	466 452	58 503
2014	560 318	89 401
2013	465 323	79 108

Kilde: Norges sjømatråd

Voksende markedsandel

Andreas Thorud er Sjømatrådets utsending til Kina, med kontor på generalkonsulatet i Shanghai.

– Hittil i år har vi tatt en markedsandel for fersk hel laks på over 50 prosent. Det er betydelig opp fra siste «normalår» før pandemien, 1 2019, da vi for året som helhet lå på 34 prosent, sier han på mobil til IntraFish.

Han melder om betydelig konkurranse fra Chile og Australia (Tasmania).

Men Norge er altså igjen størst på Kina til tross for at konkurrentene har frihandelsavtaler og null toll.

De to konkurrentene og andre land fylte tomrommet som oppsto etter at kinesiske myndigheter innførte importrestriksjoner på norsk laks. Etterspørselen var på vei opp.

Norsk laks og ørret møter følgende tollsatser i det kinesiske markedet:

• Hel fersk laks/ørret: 5 prosent toll (justert ned fra 10 prosent 1. januar 2022
• Hel fryst laks: 5 prosent toll/ hel fryst ørret 12 prosent
• Fersk laksefilet/ørret: 7 prosent toll
• Fryst laksefilet/ørret t: 7 prosent toll
• Røykt laks/ørret: 14 prosent toll

Før importrestriksjonene som kom etter Nobels fredspris, hadde Norge nesten hele det kinesiske laksemarkedet for seg sjøl, med en markedsandel på mellom 90 og 100 prosent.

– Men husk at det var på mye mindre volumer enn i dag, minner sjømatutsending Thorud om.

Tabellen viser Kinas totale import av fersk laks (ikke bare ffra Norge) for årets fem første måneder. Tabellen oppgir verdi i dollar (USD) og tonn produktvekt:

2023: 500 millioner dollar. Og 32.518 tonn totalt. Norsk markedsandel 50,1 prosent

2022: 281 millioner dollar. Og 17.450 tonn totalt. Norsk markedsandel 55,3 prosent

2021: 194 millioner dollar. Og 20.865 tonn totalt. Norsk markedsandel 56,6 prosent

2020: 198 millioner dollar. Og 22.922 tonn totalt. Norsk markedsandel 45 prosent

2019: 297 millioner dollar. Og 30.341 tonn totalt. Norsk markedsandel 34,6 prosent

Kilde: Kinesiske tollmyndigheter/ Norges sjømatråd

Ny rapport

Konsulentselskapet Deloitte har utarbeidet en rapport om norsk eksport til Kina: «Norwegian Business in China. Norwegian companies’ view on future potential». Arbeidet er utført på oppdrag fra Sjømatrådet, Innovasjon Norge og generalkonsulatet i Shanghai.

I alt er 90 norske, men ikke navngitte aktører intervjuet, av dem åtte innen sjømat.

De norske aktørene har få eller ingen nordmenn ansatt i Kina. De baserer seg på lokalt ansatte som kjenner markedet og rammebetingelsene best.

Alle poengterer det som Chramer framholder, at lover og reguleringer kan endres på relativt kort varsel. Men samtidig har omsetningen i 2021 og 2022 økt for alle åtte selskapene.

Direkte eksport av norsk sjømat til Kina utgjorde i fjor 7,2 milliarder kroner, noe som får landet til å rangere på åttende plass blant land vi selger sjømat til.

Fjoråret var derved opp 45 prosent i verdi på 2021.

Fersk laks er største enkeltvare, fulgt av torsk og makrell.

Kina var i fjor Norges 12. største laksemarked, for direkte eksport, målt i verdi. I løpet av årets fem første måneder har Kina klatret til 8. plass.

Større enn størst

Kina er ikke bare verdens mest folkerike nasjon med sine 1,44 milliarder innbyggere. Kineserne spiser også mer sjømat enn noen annen nasjon. Og importen vokser.

I fjor importerte kineserne sjømat for nesten 184 milliarder kroner. Det er 35 prosent opp på 2019, som var det siste «normalåret» før pandemien.

I kvantum importerte Kina rundt 4 millioner tonn sjømat.

– Sjøl om Kina er et viktig land for foredling av sjømat for videre eksport, fortsetter den innenlandske etterspørselen etter sjømat å vokse, heter det i rapporten.

Årsaken er en voksende middelklasse som er kvalitetsbevisst når det gjelder hva de spiser. Covid styrket bevisstheten om ernæring, melder rapporten. Sjømat fra kalde farvann regnes som spesielt næringsrik og sunn.

E-handel

Kina er verdens største marked for e-handel, og innen segmentet sjømat rangerer laks øverst.

E-handel driver etterspørselen etter sjømat spesielt, ifølge rapporten, og ikke bare innen de største millionbyene.

Den største aktøren innen e-handel med laks i Kina er norske Mowi. Konsernet er verdens største lakseprodusent med en produksjon på 464.000 tonn i fjor. Det gir en global markedsandel på 20 prosent. Oppdrett skjer i Norge, Chile, Skottland og Færøyene.

Siden 2019 har Mowi drevet en egen foredlingsfabrikk i Shanghai. Den selger laksefileter, porsjonsstykker, sashimi og andre produkter.

Mowi samarbeider med e-handelsplattformen Tmall, off- og online forhandleren Hema, e-handelsplattformen JD og lokale restauranter, særlig i Beijing, Shanghai, Guangzhou og Shenzhen, men langt fra hele salget dreier seg om e-handel.