Skrevet av Nina Santi, seniorrådgiver i Inaq. Santi er en av Intrafish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: økonomiprofessor Bård Misund, Sigrid Ratvik Østvik - advokatfullmektig i Schjødt, Dag Sletmo – seniorrådgiver i DNB Seafood,oppdretter Sondre Eide, Øyvind André Haram i Sjømat Norge og Erlend Bullvåg, administrerende direktør i Kunnskapsparken Bodø.
Fra 1. januar 2024 er det innført nye krav til kjønnssammensetning i styrer for aksjeselskaper. I nært samarbeid med NHO og LO, har regjeringen vedtatt at mellomstore og store selskaper skal ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret. Dette innebærer at mange sjømatselskaper må rekruttere nye kvinnelige medlemmer til sine styrer.
Norge var først i verden da det i 2003 kom krav til kjønnssammensetning i styrer for allmennaksjeselskap. Siden innføringen har kvinnerepresentasjonen i allmennaksjeselskapene økt fra under 10 % til 43 %.
For de privateide aksjeselskapene har kvinnerepresentasjonen mer eller mindre stått på stedet hvil. Det har tatt 20 år å få kvinneandelen opp fra 15 % til 20 %. Sjømatselskapene er dessverre ikke noe unntak.
Da jeg ble kjent med oppdrettsnæringa tidlig på 2000-tallet, var det sjelden å møte kvinnelige røktere på sjølokalitetene. Slik er det heldigvis ikke lenger, og det har over tid har blitt mer mangfold på ulike arenaer i vår næring. Jeg tror de fleste av oss setter pris på å ha både mannlige og kvinnelige kolleger, og innser at bred kompetanse er nødvendig for å ta oss videre inn i fremtiden. Når det gjelder styresammensetning, må det imidlertid regulering og kvotering til for å komme videre.
Styreverv er ikke åpne stillinger som en kan søke på, og rekrutteringen skjer gjerne gjennom relasjoner og nettverk. Det er en kjensgjerning at en ved slik rekruttering gjerne ender opp med å velge en kandidat som likner en selv. Det er mange kvinner med høy kompetanse og lang fartstid i næringen som gjerne vil bidra – men de blir ikke spurt. Det kan se ut som det føles tryggere å velge den mannlige kandidaten selv om kvalifikasjonene går i favør av den kvinnelige kandidaten. Rabalderet omkring Råfisklagets styrevalg i 2022, er et eksempel på at sjømatnæringen ikke har tatt problematikken tilstrekkelig på alvor.
De siste månedene har de negative nyhetsoppslagene stått i kø, og landets avisredaksjoner har latt det gå sport i å halse etter oppdrettsselskapene. Vi har en næring som ikke utvikler seg i takt med forventningene fra resten av samfunnet. Den viktige beholdningsverdien TILLIT er lavere enn det vi har råd til for øyeblikket. I en slik situasjon er næringen best tjent med å ta hele utvalget av kloke hoder i bruk.
De nye lovkravene gjelder for foretak med over 50 millioner i omsetning eller mer enn 30 ansatte, og dermed også for svært mange selskap i vår bransje. Det blir en gradvis implementering, men allerede innen 31. desember 2024 skal alle selskap med inntekter over 100 millioner være innenfor lovkravet. Innen juni 2025 må alle selskap som har mer enn 50 ansatte ha styresammensetningen i orden.
Det er derfor på tide å starte jobben nå! Det vil være hensiktsmessig å ta en gjennomgang av selskapets vedtekter og aksjonæravtaler for å sjekke at disse er i tråd med regelverket. En bør også ha det klart for seg når endringene gjelder for eget selskap. Et styre som ikke er lovlig sammensatt, er ikke et gyldig styre og fatter dermed ikke gyldige vedtak. Myndighetene har også ris bak speilet dersom kravene ikke tas til følge. Styreendringer som ikke følger kravene kan nektes registrert i Foretaksregisteret, og selskaper som ikke tilpasser seg lovkravene kan i ytterste konsekvens tvangsoppløses av domstolene.
Så får vi endelig håpe at sjømatselskapene bruker muligheten til å sikre seg kompetente kvinnelige kandidater til sine styrer. Det vil være flaut om en velger å gå for utdaterte alternativ som å hente en kvinnelig slektning uten reell interesse for driften av selskapet, eller kandidater som kvalifiserer seg utelukkende gjennom talent for referatskriving. Alternativt at en velger å redusere styrets antall ned til en eller to personer for å slippe unna kravet. Det skal ikke være nødvendig.
Styresammensetningen bør heller brukes som et aktivt verktøy for å understøtte selskapets strategi og utvikling, og det kan være nyttig å se med nye øyne på styresammensetningen. En finner ofte økonomisk eller juridisk kompetanse i et styre, men det kan også være behov for eksempelvis biologisk, organisatorisk eller teknisk kompetanse.
Det er i det hele tatt behov for et mangfold av perspektiver, som gjerne oppnås best gjennom å ha styrer bestående av personer med forskjelligutdanning, erfaring, kjønn og alder. Mange rekrutteringsselskap har opprettet registre over styrekandidater, så her kan det være god hjelp å få. Og det finnes kurs av ulik varighet som gjør ferske styremedlemmer bedre rustet til å ta fatt på oppgaven.
Nå er tiden kommet for å rydde plass til damene i styrerommene i sjømatnæringen. Det er på høy tid og svært viktig for å få med flere perspektiv i arbeidet med å gjenvinne den tapte tilliten til næringen.
