Det koster mer å drive næringsvirksomhet på ei øy, men i disse koronatider er det en fordel å være fysisk avstengt. Det mener daglig leder Johan Edvard Andreassen i lakseslakteriet Salten N-950 på Sørarnøy i Gildeskål kommune i Nordland. Sørarnøy er neste hurtigbåtstopp sør for Bodø.

Krevende koronatiltak

Andreassen opplyser til Fiskeribladet at det slaktes for fullt på slakteriet.

Han sier at det er to forhold som gjør situasjonen krevende for dem når det gjelder korona.

Det ene er driften på slakteriet. Det andre er at bygging av nytt slakteri er kommet godt i gang. Det medfører blant annet at arbeidsfolk utenfra må komme til Sørarnøy.

Det slaktes laks for full maskin på Sørarnøy for tiden. Foto: Agnar Berg

Viktig arbeidsplass

Det bor cirka 250 mennesker på Sørarnøy og naboøya Nordarnøy. Det bruforbindelse mellom de to øyene.

I Gildeskål kommune bor det om lag 2000 mennesker. Lakseslakteriet Salten N-950 er med sine 35 ansatte hjørnesteinsbedriften på Sørarnøy og den største private arbeidsplassen i kommunen.

Det er ventet at arbeidsstokken økes med 10 når det nye slakteriet kommer i drift.

Ferdig neste sommer

Når det nye slakteriet komme i drift, vil de produsere alt ferskvann selv fra sjøvann.

Andreassen sier at det skulle komme folk fra Nederland for å ferdigstille anlegget som skal produsere ferskvann. Flybilletter til folkene var allerede bestilt, opplyser han.

Men så kom bestemmelsen om at alle som kommer til Norge fra utlandet må i karantene i 14 dager. Da ble det stoppordre på de nederlandske arbeiderne.

– Vi vet ikke når arbeidet med avsaltingsanlegget kan fortsette.

Det nye slakteriet skal imidlertid ikke stå ferdig før til sommeren 2021. I mellomtiden er det altså full kjør på det gamle slakteriet.

Ingen fysisk kontakt

Andreassen sier at slakteriet har veldig fokus på å ikke få smitte inn i anlegget.

Det skal også nevnes at når dette skrives er det ikke registrert noen med koronasmitte i Gildeskål kommune, og Nordland er det fylket i landet med færrest registrerte tilfeller av korona.

Andreassen sier at for å hindre at smitten skal komme inn på anlegget, oppfordrer de trailersjåførene til ikke å komme til anlegget før det er helt klart til å laste fisken om bord i bilene. Det er satt opp en toalettrigg utenfor anlegget som trailersjåførene kan bruke.

– Vi vil også at sjåførene sitter i bilene når de lastes. Våre folk laster fisken om bord i bilene. Normalt deltar sjåførene aktivt i denne operasjonen. Men smitterisikoen ville bli for stor om de i disse koronatider skulle ha fysisk kontakt med våre ansatte, sier slakterisjefen.

Tre trailere fullastet med laks fra lakseslakteriet Salten N-950 på Sørarnøy. På grunn av koronasituasjonen skal ikke trailersjåførene ha fysisk kontakt med de ansatte på slakteriet. Foto: Privat

Øker kapasiteten

Andreassen sier at ellers så er lakseslakteriet stengt for andre.

Kommunikasjon til omverden er enten med ferge til Sund på fastlandet i Gildeskål, eller med hurtigbåt nordover til Bodø og sørover til Helgeland.

– Vi har rimelig god kontroll på folk som kommer med ferga og hurtigbåten. Jeg ser jo fra kontorvinduet hvem som kommer med ferga og hurtigbåten.

Brønnbåten kommer jevnlig med fisk både fra Salten og Helgeland. Men her er de ingen fysisk kontakt mellom mannskap og slakteriansatte.

Selskapet slakter laks fra 20 konsesjoner. I fjor ble det slaktet 24.650 tonn, sløyd laks, i anlegget. Når det nye slakteriet kommer i drift er det mulig å slakte 45.000 tonn laks i året.

Smittevernloven

Andreassen sier at grunnarbeidet til det nye slakteribygget skal starte nå i vår. Det nye slakteriet bygges vegg i vegg med det gamle. Dette anleggsarbeidet er det lokale firmaer gjøre. Dermed blir arbeiderne ikke berørt av den såkalte søringkarantenen.

Flere kommuner i Nord-Norge har med hjemmel i smittevernloven innført karantenebestemmelser der de som kommer fra Sør-Norge må i karantene i to uker.

Regjeringen vil at hele landet skal ha samme koronabestemmelser, men vil per dags dato ikke gå inn å overprøve kommunale karantenebestemmelser med koronaloven i hånd.

Fra sør og utlandet

Når innredningen av den nye slakteribygningen startet til høsten, vil det være behov for mellom 50 og 80 håndverkere.

Andreassen sier at det vil være folk både fra lokale firmaer, fra Sør-Norge og fra utlandet.

Det er flere måneder til at det vil være behov for å få inn arbeidere fra utlandet og Sør-Norge, og Andreassen tror at når tiden er inne for det, vil det være mulig å få inn folk utenfra på dispensasjon hvis det kan dokumenters at de er koronafriske.

– Jeg tror også at når kommunene har fått lov til å bruse med fjærene en stund til, så vil dette med søringkarantene bli mindre aktuelt, sier han.

Laksetrailerne går med ferge til fastlandet. Fergeleiet ligger bare noen meter fra lakseslakteriet på Sørarnøy. Foto: Agnar Berg

Salten Aqua-gruppen

Hovedeieren til lakseslakteriet Salten N-950 er investeringsselskapet Salten Aqua. Det eies igjen av oppdrettsselskapene Edelfarm, Wenberg Fiskeoppdrett og Gifas.

Sammen med lakseslakteriet Salten N-950, under Salten Aqua-paraplyen, er det en rekke datterselskaper innen smoltproduksjon, eksport, videreforedling og brønnbåtvirksomhet.

Salten Aqua-gruppen omfatter både eierselskapene og datterselskapene.

Skjermer ansatte

Monica Brunsvik er HR-sjef (sjef for menneskelige ressurser) i Salten Aqua-gruppen.

Hun sier at Salten Aqua-gruppen har gjort omfattende tiltak for hindre smittespredning i alle selskapene.

Grovt sett går tiltakene ut på minst mulig fysisk kontakt mellom egne ansatte og ingen fysisk kontakt mellom ansatte og eksterne i arbeidssituasjoner.

Blant annet er alle produksjonsanleggene stengt for besøkende og gjester.

Søringkarantene

– Ellers så forholder vi oss til pålegg fra helsemyndighetene og er i god dialog med dem, sier hun.

Brunsvik sier videre at hun vil berømme de ansatte som har hatt en veldig positiv holdning til tiltakene som nå er innført for å hindre smittespredning.

Når det gjelder den såkalte søringkarantenen, så har hun forståelse for begge syn:

At kommunene selv må få lov til å iverksette tiltak for å beskytte egne innbyggere, og for regjeringen og næringslivet som ikke vil ha lokale tiltak fordi det gjør situasjonen for næringslivet vanskelig.

Les også: