Imsland er forsknings- og utviklingssjef ved Akvaplan-Niva, og leder prosjektet Aculice. Han er også forskningsdirektør for akvakultur ved Universitetet i Bergen.
Prosjektet er et samarbeid mellom de to forskningsinstitusjonene, og ser på bruk av lavfrekvent lyd for å redusere luseplagene i oppdrettsnæringen.
Lydpulser fra store projektorer skal føre til en dvaletilstand hos lusen, som mister evnen til å oppta næring.
Les også: Slik var luseåret 2020
Lusen går i en dvale
– Det vi ser, er at lusen blir apatisk og går inn i en slags dvale, sier Imsland til Tekfisk.
Imsland er involvert i mange prosjekter som retter seg mot luseproblematikken. Han tror at det slår ut en del av fordøyelsen i lusen, og hindrer videre næringsopptak. Etter tre til fire uker faller lusen av og dør.
I et nytt delprosjekt, i samarbeid med franske Quiet-Oceans, skal forskerne kartlegge hvordan lydimpulser påvirker andre organismer i havet rundt.
Mye er ennå ukjent med effekt og virkemåte for teknologien, og hvordan den påvirker omgivelsene er relativt upløyd mark.
En lang rekke forsøk og prosjekter
Forskningen i 2021 skal altså finne plass til nok en brikke i et puslespill som ble påbegynt allerede i 1998.
– Der har vært en lang rekke småskala laboratorieforsøk i mange prosjekter og med ulike partnere. Det store, vitenskapelige prosjektet startet først i 2018, sier Imsland.
Da ble Bremnes Seashore sitt anlegg på Hesvik del av et fullskalaforsøk for å se hvordan fisken selv reagerte på lyden som hadde vist seg effektivt å ta livet av de virvelløse parasittene.
I årene som fulgte ble flere anlegg i Hardangerfjorden med i fullskalatester.
– Det ga både positive erfaringer og spennende funn, sier forskningssjefen, som nå ønsker å spisse denne forskningen videre.
Under testingen fant man at anlegg der Aculice var i bruk, opplevde signifikant lengre produksjonstid uten behov for lusebehandling enn kontrollanleggene uten akustikkhjelp.
– Systemet fungerer!
Les også: Disse får første dispensasjon fra Mattilsynet for automatisk lusetelling
Rutiner forstyrrer
Imidlertid gikk ikke alt på skinner under forsøkene mellom 2019 og 2020.
– Det vi har erfart i de oppskalerte testene, er at rutiner og annen behandling ved anleggene har gjort det vanskelig å hente ut rene data fra forsøkene våre.
Tendensen er likevel klar. Testene viser ingen negativ effekt på laksens ve og vel.
Nå ønsker forskerne å bruke «hele» Hardangerfjorden som laboratorium.
– I Hardangerfjorden er det hovedsakelig niser som svømmer inn og rundt anleggene, sier Imsland.
Påvirkning på sjøpattedyr kartlegges
Både streifende sjøpattedyr slik som niser og virvelløse organismer som reker vil bli kartlagt i delprosjektet.
– Vi må for eksempel se på reker og blåskjell. Blir de påvirket på samme måte som lusen? spør Imsland.
Han forteller at oppdretterne selv mener at nisene ikke oppfører seg annerledes enn de ellers gjør når forsøkene pågår. Dette må imidlertid avklares i systematisk forsøk og tellinger.
– Slike dyr reagerer på lyder, men kan venne seg til menneskelig støy i sjøen. Om de reagerer på lyder som kommer i pulser eller er lavfrekvente vet vi ikke.
Det er denne typen viten forskerne skal tilegne seg, når store deler Hardangerfjorden nå blir et akustisk forsøkslaboratorium.
Samarbeidspartneren i Quiet-Ocean har lenge sett på effekter på både hval og sel i store områder. Selskapet stiller hydrofoner til rådighet, som gjør forskerne i stand til å overvåke og telle antall sjøpattedyr i fjorden.
Les også: Panikk fra lusebehandlingen skader trolig laksen mer enn varmtvannet
Akustiske verktøy i havet
Akustiske pingere myntet på å skremme bort sjøpattedyr, er på sin side allerede introdusert i fiskerinæringen.
Havforskningsinstituttet opplevde under testing at sel og niser responderte forskjellig på samme frekvens. Det nisen avskydde, ble selen tiltrukket av.
Utviklerne gikk derfor bort fra lavere frekvenser på 10 kilohertz til fordel for pingere frekvens over 50 kilohertz, som selen ikke hørte.
– Hvis forsøkene viser at metoden ikke er forenlig med andre organismer i havet, har dere en plan B?
– Vi har mulighet til å endre lydstyrke, og til å finjustere frekvenser slik at effekten ikke går ut over annet liv, sier forskningssjefen.
Finjusteringen har allerede pågått over mange år, og Imsland forteller at akkurat det er noe som aldri kan ta slutt.
– Vi har ikke funnet det endelige svaret, og det vil vi heller ikke. Måten lyd beveger seg og hvor langt den rekker, er avhengig av faktorer som salinitet og temperatur.
Det betyr at forskerne på lang sikt vil lage et system for overvåking og tilpasser seg omgivelsene i bruk. Gitt at de klarer å finne en puls og frekvens som rammer der den skal.
Kan ta ned smittetrykket
Imsland forteller at lusen, som passivt driver inn i fjordene – «det kan vi ikke gjøre noe med» – har en enorm formeringsevne.
– Klarer vi å få ned lusetallet og hindre at lusen blir kjønnsmoden i et stort geografisk område, kan vi dramatisk redusere den negative påvirkningen lusen har.
En totalløsning vil han likevel ikke si at akustikkvåpenet kan bli.
– I fremtiden kan den bli en del av den store verktøykassen som havbruksnæringen kan benytte seg av. Når vi bygger hus, bruker vi ikke kun hammeren. Vi bruker både sag og skruer og mye annet! ler han.
