Det skriver fiskeriråd Geir
Evensen i Norges delegasjon i Brussel i en rapport til Utenriksdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.

Han baserer seg på en intern EU-rapport som analyserer situasjonen for tilførsel og avsetning av fiskeri- og akvakulturprodukter. Rapporten heter ”Analyse de l’approvisionnement et de la commercialisation des produits de la peche et de l’aquaculture dans l’Union de Europeenne”. Den foreligger kun på fransk og består av tre enkeltdeler som til sammen utgjør over 400 sider. I tillegg er det utarbeidet sammendrag på tysk, spansk og engelsk. Det engelske sammendraget har tittelen ”Study on the supply and marketing of fishery and aquaculture products in the European Union”.

Store penger
EU-markedet for sjømat utgjorde i 2007 rundt 12 millioner tonn til konsum.

Verditall for 2007 foreligger ennå ikke, men i 2005 var verdien 55 milliarder euro, skriver Evensen.

Intrafish kan melde at det tilsvarte rundt 436 milliarder norske 2005-kroner. Det tilsvarer igjen nesten 488 milliarder 2010-kroner (med utgangspunkt i gjennomsnittet for juni), ifølge norsk omregningstabell fra Statistisk sentralbyrå. Tallet er sannsynligvis betydelig høyere når vi tar høyde for økt EU-konsum og euroens verdiutvikling.

Stort sprik i EU
Av EU-konsumentenes matutgifter ble i gjennomsnitt 4 prosent brukt på fisk. Dette inkluderer de totale matutgiftene, også det som anvendes utenfor hjemmet.

Innad i EU er det svært store forskjeller med Portugal (10 prosent) og Spania (8 prosent) på topp og de sentraleuropeiske land på bunn med under 0,5 prosent.

Det er verd å merke seg at dersom HoReCa (Hotel, Restaurant og Catering) holdes utenfor, og man utelukkende ser på konsum i hjemmet, havner Portugal langt nede på listen med en andel på 5 prosent, mens det i Spania øker til 23 prosent og i Frankrike til 22 prosent.

Under denne forutsetning står seks land for 85 prosent av verdien anvendt til sjømat i EU.

De seks er Spania, Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Italia og Portugal.

Per capita-konsumet fordeler seg følgelig meget ujevnt. Portugal topper suverent med et inntak på 55 kilo per capita, mens Bulgaria, Romania og Ungarn er på bunn med under 0,5 kilo.

Snittet i EU er 20 kilo. Tallene for EU representerer årene 2000-2005.

Etterspørsel
Trenden med økende etterspørsel gjør seg spesielt sterkt gjeldende i Frankrike, melder Evensen.

For nye medlemsland er situasjonen preget av ”catch-up”. Økende levestandard påvirker konsumet av sjømat i positiv retning. Det er generelt en utvikling i retning av økt etterspørsel etter nye arter og nye produkter. Fersk fisk dominerer, men med økende interesse for fryst.

Røkt fisk, anført av laks, har sterk vekst.

Supermarkedene styrker sin posisjon i alle større EU-markeder. HoReCa opplever sterk vekst, men dens andel varierer svært mellom medlemslandene. Fish and chips-tradisjonene i Storbritannia bidrar mye til deres topping av listen.

Foretrekker oppdrett
Hvilke faktorer som påvirker etterspørselen, varierer mellom medlemslandene, men noen felles faktorer går igjen: Pris og kjøpekraft.

Fisk er vurdert som et dyrt produkt og fiskeprisene varierer svært mye mellom medlemslandene.

En rekke faktorer kan ikke rangeres grunnet sosiologiske forskjeller, men helse og ernæring, kvalitet, miljø og tilgjengelighet er relevante faktorer for konsumentenes valg.

I tillegg spiller distributørenes strategier en rolle. Disse foretrekker eksempelvis akvakulturprodukter da man i større grad har forutsigbarhet på pris, volum, kvalitet, størrelse etc.

Sertifisering
Eksisterende europeiske kvalitetsmerker er ikke særlig utbredt i sjømatsektoren, men det jobbes med å utvikle egne. Supermarkedene bruker disse for å gjøre det lettere for konsumentene å foreta sine valg.

Når det gjelder miljømerking, har dette, og da særlig MSC (Marine Stewardship Council), fått godt fotfeste nord i Europa. I Øst-Europa hvor forbrukerne regnes som de minst bevisste i dette henseende, har miljømerking hittil ikke vært interessant.

Forventet etterspørsel i 2030
Konsum per capita forventes å være 25 kilo i 2030. Det er opp 5 kilo eller 25 prosent fra snittet for 2000-2005.

Europakommisjonen beregner at markedet må tilføres 1,5 millioner tonn mer sjømat i 2030. Dette er med andre ord mer enn hele Norges eksport til EU i 2008 (1,1 millioner tonn).

Så mye som 1,4 millioner tonn må fremskaffes ved hjelp av økt import. Den største økningen ser man for seg vil komme i Øst Europa som følge av bedre levestandard.

Spania og Portugal anses å ha nådd taket og vil få en negativ vekst.

Det er særlig tilvirkede produkter, skalldyr og filet som forventes å få den sterkeste veksten.

ba@intrafish.com

Nyheter

EU vil ha mer sjømat