Seniorforsker Arne Melchior ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Nupi, sier at det irriterer nok Kina at de 27 landene vil at Kina skal reversere den nye lovgivingen som gjelder Hongkong.
- Det blir sett på som innblanding i et kinesisk anliggende, sier Nupi-forskeren til Fiskeribladet.
- Men fordi det er så mange land som har reagert, blir det nok sett på av kineseren som en bred internasjonal reaksjon. Derfor er det lite sannsynlig at kineserne går til noen form til mottiltak mot Norge. Så det er ingen fare for den norske lakseeksporten til Kina, slår Melchior fast.
Kobler handel og politikk
Kjell Lorentsen, administrerende direktør i Gigante havbruk i Bodø, frykter Kina nå vil reagerer mot norsk laks.
- Laksenæringen er den mest kjente nordmannen vi har, og jeg frykter eksporten av laks nå vil bli rammet igjen, på lik linje med tidligere boikotter fra Kina, Krim og Russland, sier Lorentsen til Fiskeribladet.
Han trekker linjene tilbake til 1992 da laksen fikk straffetoll, og er redd kineserne vil straffe Norges Hongkong-politikk ved å innføre restriksjoner på kjøp av norsk laks.
- Det er måten Kina kan ramme Norge på, sier han.
Stopp i Kina
Botholf Stolt-Nielsen, adm. direktør i eksportselskapet Ocean Supreme sier at Bejing nå har stoppet helt opp etter påstandene om korona på laksen, og vet ikke når det marekdet åpner opp igjen.
- Frykter du konsekvensene av Norges kinapolitikk?
- Vi er jo kjent med at både Russland og Kina blandet politikk og handel. Det har vi jo erfaring fra før. Det kan jo skje her også, men her er det jo iallefall mange land som protesterer, sier han videre.
Ny sikkerhetslov
Stortingsrepresentant og tidligere leder i Amnesty, Petter Eide (SV), deler Nupi-forsker Arne Melchior syn på at det er ingen fare for laksen.
Eide mener at kritikken Norge har kommet med overfor Kina, når det gjelde den nye lovgivningen for Hongkong, er ufarlig.
- Det var Storbritannia som tok initiativ til kritikken, og Norge har bare hengt seg på. Det har blitt vanlig at Norge gjør det når enten Storbritannia, Tyskland, Frankrike eller EU kritiserer et land, sier Eide.
USA er også et av landene i gruppen på 27 som nå ber Kina reversere den nye sikkerhetsloven som ble innført denne uken. I USA er det allerede sanksjoner på trappene mot Kina som en følge av hvordan Kina forholder seg til Hongkong.
Et land, to systemer
Kina vedtok tirsdag denne uken å innføre en ny sikkerhetslov for Hongkong. Loven trådde i kraft allerede dagen etter, 1. juli.
Den nye sikkerhetsloven har ført til nye demonstrasjoner og arrestasjoner i Hongkong.
Kritikerne av loven mener at sikkerhetsloven vil bety en slutt på Hongkongs uavhengighet.
Sikkerhetsloven skal forby det Kina tolker som statsfiendtlig virksomhet, løsrivelsesbevegelser, terrorisme og samarbeid med fremmede makter.
Hongkong var fram til 1997 en britisk koloni. I 1997 ble Hongkong en del av Kina. Men som en del av avtalen mellom Kina og Storbritannia skal Hongkong få beholde sitt «vestlige system» fram til 2047.
Fredsprisen 2010
Blant annet norsk laksenæring har fått føle på kroppen hvilke konsekvenser det har for andre land å blande seg inn i det som Kina mener er indre kinesiske anliggende.
I 2010 fikk den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo Nobels fredspris.
Kinesiske myndigheter så på utdelingen som om det var den norske regjeringen som sto bak, og ikke en uavhengig nobelkomité. Kina reagerte med å fryse kontakten mellom Kina og Norge. Det førte blant annet til at eksport fra Norge ble stanset eller redusert.
Spesielt fikk den norske laksenæringen merke det, og forhandlinger om en handelsavtale ble også lagt på is.
«Normaliseringsavtalen»
I 2016 kom imidlertid Norge og Kina fram til en avtale som skulle normalisere forholdet mellom Norge og Kina.
Med den milde norske kritikken av Kina nå, er Eide sikker på at Kina ikke ønsker at forholdet mellom Kina og Norge skal tilbake slik det var etter nobelprisutdelingen. Han tror at kineserne ønsker å opprettholde et godt forhold til europeiske land nå når de er i konflikt med USA.
Stortingspolitikeren sier at med den «normaliseringsavtalen» Norge og Kina skrev under på i 2016, forpliktet Norge seg til å ikke kritisere menneskerettigheter. Han mener at Norge derfor bør vurdere å si opp avtalen.
- Det ligger i menneskerettighetens natur at land kritiserer hverandre. Vi stiller oss i en pussig situasjon om vi skal kunne kritisere alle land utenom Kina.
Vil ikke kommentere
Eide tror at det nok er næringslivsinteresser nå som er redde for at Norge skal komme med sterkere reaksjoner på det Kina gjør i Hongkong:
- Det vil være uverdig hvis noen fra næringslivet skulle drive med lobbing mot utenriksminister Ine Eriksen Søreide for at hun skal sitte stille i båten. Det er slett ikke bra at noen mener at kortsiktige næringsinteresser skal gå foran menneskerettigheter, sier Eide til Fiskeribladet.
Viseadministrerende direktør Trond Davidsen i Sjømat Norge sier at han ikke vil kommentere utenrikspolitiske problemstillinger utover å si at en tidligere har sett at Kina kan finne på å innføre tiltak mot land som har gjort ting som ikke faller i smak hos kineserne.
Menneskerettigheter og næringsinteresser
Statssekretær i Utenriksdepartementet, Jens Frølich Holte (H), skriver i en epost til Fiskeribladet at etter normaliseringen av forholdet til Kina har Norge og Kina fått flere nye møteplasser hvor Norge kan drøfte muligheter og utfordringer med Kina.
Frølich Holdet skriver: «… vi har inngått en rekke avtaler på spesifikke områder og på ulike nivå. Ikke minst viste arrangementene under statsbesøket i 2018 hvilken fremgang som er oppnådd for norsk næringsliv.»
Videre skriver statssekretæren i UD:
«Regjeringen legger stor vekt på både menneskerettighetsspørsmål og ønsket om å styrke det økonomiske samarbeidet med Kina. Næringsinteresser står ikke i motsetning til menneskerettigheter. Vi må fremme norske interesser på en helhetlig måte.»
Les flere saker fra Fiskeribladet:
