- Omsettelige kvoter i forhold til det norske systemet med begrensninger. Ja, det har vi, slo fiskeriministeren fast i Tromsø lørdag.

En spade for en spade Ludvigsen valgte årsmøtet i Nord-Norges Rederiforening til å kalle en spade for en spade. I sin tale til årsmøtet svarte han på den tildels massive kritikken av norsk rettighetspolitikk det siste halve året. Fiskeriministeren gikk grundig gjennom elementene i norsk kvotetildeling og sammenlignet med tilsvarende systemer på Island og New Zealand, to land med langt færre begrensinger på kvotesalg enn Norge. Ludvigsen slo fast at vi i Norge har et system der kvoten følger båten, der ingen kan gjøre krav på en fast prosentandel av totalkvotene, og der det er begrensinger på salg blant annet over region- og fylkesgrensene.

Med disse unntakene, har vi omsettelige kvoter, sa ministeren. Samtidig slo han fast at et system med fritt kvotesalg etter Islands og New Zealands modell ikke er ønsket i Norge. Verken av Bondevik-regjeringa eller flertallet på Stortinget.

- Viktig tale Ludvigsen sier at han håper at avklaringene kan legge grunnlaget for en «grundig» debatt. - Ingen norsk fiskeriminister har snakket så åpent om omsettelige kvoter før. Det er det vel knapt noen som har gjort. Tida er moden for å gå inn i denne diskusjonen, sier Ludvigsen.

Statsråden legger til at det godt kan vise seg at debatten om kvotesystemet kan ende med at dagens system er det beste vi kan få. Ludvigsen tok lørdag ikke bare fy-ordet «omsettelighet» i sin munn. Han varslet også at Fiskeridepartemenet vil gjennomføre en utredning om den såkalte grunnrenta i fiskeriene. Han viste blant annet til syngliggjøring av verdier gjennom salget av Tromsø-båten «Torson».

Ny avgift På samme måte som det er innført avgift på oppdrettskonsesjoner, kan en diskusjon om de verdiene fiskerinæringa høster av fellesskapets ressurser ende opp i en ressursavgift for flåten. På dette punktet har Ludvigsen ingen konklusjoner foreløpig. Han signaliserer imidlertid at spørsmålet om en ressursavgift må sees i sammenheng med graden av omsettelighet av kvotene.

Han mener at man ikke kan ha bruke «Ole Brumm»-metoder og si ja takk til begge deler, og beskriver dette som å betale to ganger for den samme varen. - Etter mitt skjønn kan man ikke både trekke inn grunnrente og ha føringer på næringa på samme måte som i dag, sier Ludvigsen til Fiskaren. - Bruker du tanken om ressursavgift som en brekkstang for mer omsettelige kvoter? - Da er vi inne i den gamle debatten: La oss bare trekke motivene i tvil, svarer Ludvgisen kontant.

Støtter Det var ingen redere som hoppet i stolen av Ludvigsens utspill. I stedet var det samstemt enighet om at det er på tide å kalle en spade en spade.

- Jeg vil takke for usedvanlig åpen tale om et tabutema, sa trålerreder Jan Lerbukt.

Avtroppende leder i foreninga, Jens-Petter Kraknes, sa til Fiskaren at han var positivt overrasket over Ludvigsens åpenhet. Signalene om en mulig innkreving av grunnrente ble sindig mottat av de nornordnorske rederne. Generalsekretær Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund sa at Fiskebåt allerede var i gang med en utredning om grunnrente. Maråk tok godt i mot signalene fra Ludvigsen om at det forutsettes at en fiskebåt kan ha normal lønnsomhet som bedrifter på land. Ludvigsen mener at det kun er «unormal» inntjening ut over dette som skal kunne dras inn.

- Da er vi alle fall på samme banehalvdel, konstaterer Maråk.

Nyheter

Ludvigsen innrømmer omsettelige kvoter