Hesten ligger i Korsfjorden ved bygda Nyvoll i Alta kommune. Den grønne konsesjonen ble tildelt i 2014 og den første laksen satt ut i mai-juni 2016.
Tonje Cecilie Urskog er koordinator for grønn drift i Grieg lengst nord i landet. Forrige mandag deltok hun på den årlige lusekonferansen i Trondheim. Den blir arrangert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, FHF. Årets utgave hadde deltakerrekord med 440 mennesker. Der fortalte Urskog om sine erfaringer med rognkjeks og skjørt i bekjempelsen av lakselus.
Grieg Seafood Finnmark har over 200 ansatte, totalt 27 konsesjoner i sjø og én smoltlisens, pluss slakteri/ prosesseringsfabrikk. Fire konsesjoner er grønne. Det vil si at selskapet kan bruke medikamentell avlusing maks tre ganger, pluss at gjennomsnittlig antall lus per laks ikke må overstige 0,25 kjønnsmodne holus -- mot 0,5 for ordinære konsesjoner.
I september 2016 foretok selskapet første medikamentelle lusebehandling av Hesten med Slice. Da var skottelus (ikke lakselus) blitt et problem.
- Vi så at laksen plagdes og var irritert. Den hoppet unormalt mye i mærene. Det er ikke vanlig å behandle mot skottelus i sør, men vi gjør det når nivåene stiger, men slice ble også brukt som et forebyggende tiltak mot lakselus, sier Urskog til IntraFish.
Sommeren 2016 satte Grieg ut 64.000 rensefisk av typen rognkjeks i de ni mærene på lokaliteten. Innblandingen av rensefisk ble 7,3 prosent.
Andre lusebehandling ble foretatt i november 2016. Den var ikke-medikamentell og mekanisk, med Termolicer.
Tredje behandling skjedde i januar 2017, med hydrogenperoksid.
- Dermed fikk vi kniven på strupen. Gode råd var dyre. Rognkjeks er ett av våre driftsvilkår for grønn drift, men med bare én medikamentell behandling igjen av produksjonssyklusen, måtte vi prøve oss på et tiltak for å holde lusenivåene i sjakk. Derfor fylte vi på med 33.000 rognkjeks i mærene som skulle stå lengst, i håp om å få nivåene ned og holde dem der. Innblandingen steg da til over 11 prosent.
- Resultatet ble nærmere åtte måneder uten behov for behandling. Vi slapp våravlusing. Og vi kunne slakte tilnærmet lusefri fisk i august-september 2017. Vi hadde derved spart både rognkjeksen og laksen for den påkjenningen som behandlinger kan representere. Og vi hadde spart oss sjøl for å bruke tid, krefter og penger. Avlusing er ikke risikofritt, særlig ikke for stor og slakteklar fisk, sier Urskog til IntraFish.
En forutsetning for å lykkes, forteller hun, er reine notposer og tiltak for å få laks og rognkjeks til å møtes. Når skjørtet er på, står laksen djupt. Rognkjeksen holder seg høgt i sjøen, gjerne konsentrert rundt skjul og fôringsautomat (rensestasjon). Den mest effektive lusespiseren er rognkjeks under 200 gram. Rognkjeks over 200 gram spiser ikke like mye lus, men er nyttig likevel, som vaktmester i mæra.
Andre forutsetninger, ifølge Urskog, er motiverte medarbeidere, én rognkjeks-ansvarlig per skift, og at rognkjeks-vaksinene fungerer.
- Med erfaring, prøving og feiling, er vi dessuten blitt flinkere til alt, sier hun.
---
Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – følg oss på Facebook, Linkedin og Twitter, eller abonner på vårt daglige nyhetsbrev.
