Det var onsdag i forrige uke, på selve kvinnedagen, at meldingen fra departementet kom. Det skal opprettes egne forbudssoner for utslipp av behandlingsvann, og tømming skal foregå minst 500 meter fra reke- og gytefelt.

«Fiskeriministeren har fastsatt nye regler som skal bidra til å hindre uakseptable miljøeffekter av legemidler brukt til behandling mot lakselus», het det i pressemeldingen fra departementet. Dermed ble det ikke noe av droppsoner – det andre alternativet til forbudssoner.

Næringen ønsket forbudssoner
Som IntraFish tidligere har skrevet, ønsket praktisk talt alle næringsaktørene løsningen med forbudssoner, da spørsmålet var på høring høsten 2016. Miljøorganisasjoner og offentlig forvaltning ønsket derimot heller droppsoner – og en avstand på minst 1.000 meter fra reke- og gytetelt.

En av dem som er mest fornøyd med forskriftsendringen, er Jan Harald Hauvik, styreleder i Brønnbåteiernes Forening.

- Dette er helt i tråd med det vi hadde ønsket. Vi praktiserer allerede en avstand på minst 1.000 meter fra aktive reke- og fiskefelt ved utslipp av behandlingsvann, sier Hauvik til IntraFish.

Han mener at det er «rasjonelt og greit» med forbudssoner.

- Det hadde blitt en helt ekstrem prosess for forvaltningen å lage droppsoner – det må være mye greiere å ha forbud enkelte steder, sier han.

Han understreker også at den nye forskriften «rydder bort alle spekulasjon om ulovligheter» knyttet til brønnbåtenes praksis.

- Unngå konflikter
Stian Lernes, fagsjef havbruk i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), sier at de i sum er fornøyd med den nye reguleringen.

- Det er en fin måte å systematisere dette på, og jeg tror at det gjør at en unngår konflikter fremover, sier han til IntraFish.

IntraFish har i to dager forsøkt å få kommentar fra Sjømat Norge og deres direktør for miljø og helse, Henrik Stenwig, uten hell.

- Er ikke godt nok
Miljøstiftelsen Bellona mener at det er «på høy tid at det kommer et regelverk» for utslipp av behandlingsvann, men at det ikke er «godt nok».

- Hovedproblemet er at det er så store kunnskapsmangler, og lite å basere regelverket på. Det synes vi at det ikke er tatt stor nok høyde på i grensen som er satt på hvor nært (500 meter) rekefelt en kan dumpe badebehandlingsmiddel, sier seniorrådgiver Anders Karlsson-Drangsholt til IntraFish.

Han mener at det reguleringen legger for lite vekt på føre-var-prinsippet.

- Hva synes dere om at det blir forbudssoner – og ikke droppsoner?

- Det er fordeler og ulemper med begge løsningene. Droppsoner ville kunne gitt en mer konsentrert dumping. Noe av poenget vårt med ønsket om droppsoner, er at da måtte tatt en vurdering, og fått kunnskap om hvilke effekter det vil gi. Den vurderingen synes jeg fortsatt en bør gjøre – og ikke bare sette 500 meters radius rundt reke- og gytefelt. Dessuten er det flere hensyn en må, ikke bare i forhold til reker.

- Ikke helt i mål
Norges Fiskarlag skriver på sine nettsider at endringene er «et skritt i riktig retning, men ikke helt i mål».

De mener at avstanden på 500 meter ikke er tilstrekkelig.

«Fagetatene på området; Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet, viser til at reke og andre krepsdyr kan påvirkes av lusemidler flere kilometer unna utslippsstedet, så lenge som 24 timer etter utslipp. Effektene er særlig store dersom ulike lusemidler brukes i kombinasjon («coctail-metoden»). Slik kombinert legemiddelbruk kan ta livet av reker ved så lave konsentrasjoner at midlene ikke er mulige å påvise ved hjelp av dagens analysemetoder. I tillegg viser ny forskning at mindre krepsdyr, ikke minst raudåte, er enda mer sårbar enn reke og hummer», skriver de.

De viser til at også krabbe, hummer og sjøkreps må beskyttes mot skadelig legemiddelbruk.

IntraFish har også forsøkt – uten hell – å innhente kommentarer fra Miljødirektoratet. Fiskeridirektoratet sier at de forholder seg til som har blitt fastsatt av departementet.

Nyheter

Næringen fornøyd – Bellona misfornøyd