Han frykter at det er slutt for 30 rolige år med relativt stabile og enhetlige rammer for global handel.

Fram til rundt 1990 var verden delt i to, i en kapitalistisk og kommunistisk økonomi, men Sovjetunionens sammenbrudd kom til å endre bildet.

Mye annet skjedde også rundt 1990. Ystmark trekker fram svart hav og krise i norske fiskerier. Og det var krise i den nye laksenæringa med konkurser og lakseberg.

30 år med globalisering

– Men så løsnet det. Etter Sovjetunionens fall fikk vi sterkere globale handelsløsninger, globalisering, mer frihandel og en sterk Verdens handelsorganisasjon, WTO. Det har ikke bare vært en dans på roser, noe laksenæringa har fått merke ved flere anledninger, men disputter har tross alt skjedd innen WTOs konfliktløsningsregime, sier Ystmark til IntraFish.

Det var den gang. USAs president George Bush (t.v.) og Sovjetunionens president Mikhail Gorbatsjov på en pressekonferanse i Moskva i 1991. Foto: Mike Fisher /AFP

Han trekker fram at globaliseringen i løpet av de seinere årene har møtt stadig sterkere motbør. USA har lagt ut på alenegang og president Trumps slagord er «America First».

Proteksjonisme, sjølforsyning, korona

– Proteksjonismen skyter fart. De store handelsblokkene viser at de står seg sjøl nærmest. Vi har konflikter der USA står mot Kina, Russland mot Vesten og EU som forhandler om handelsbetingelser med både Kina og USA. Til og med venstresida er mot globalisering. Og på toppen av det hele har vi fått koronapandemien. Nå er det store spørsmålet hva som vil skje i kjølvannet av covid-19.

Ystmark nevner også den norske debatten om økt grad av sjølforsyning.

Lære av Chile

– Men vi er et lite land med en åpen økonomi. Vi må skaffe oss offensive posisjoner gjennom frihandelsavtaler. Vi må sørge for ikke å bli parkert på sidelinja.

– Er det Chile som har valgt den riktige strategien gjennom 30 år med sterk satsing på bilaterale frihandelsavtaler – de slipper jo nå 10 prosent toll på laksen til markeder som Kina og India?

– Situasjonen har som nevnt endret seg siden 1990. Vi ønsker flere offensive bilaterale avtaler. Og da må vi være beredt på å gi for å få, for eksempel i forhandlingene med Storbritannia. Sjømateksporten er avhengig av lettelser i tollsatsene pluss tekniske handelsløsninger.

Fra et norsk slakteri. Skal Norge tillate mer import av landbruksprodukter for å gi sjømateksporten bedre markedsadgang? Foto: Fartein Rudjord

Kjøtt eller fisk

– Men er det ikke nytt at sjømatnæringa legger seg ut med landbruket, at vi får en debatt om kjøtt eller fisk?

– Motsetningen om offensive versus defensive handelspolitiske interesser er ikke ny. Siden vi fikk EØS-avtalen i 1994 har forholdet til EU vært avklart. Europa har vært vårt største og best betalende marked gjennom snart 30 år. Men samtidig har store deler av foredlingsindustrien flyttet ut. Norsk laks skaper titusenvis av arbeidsplasser i EU. Til og med vår nærmeste nabo, EU-landet Sverige, er blitt stor på bearbeiding av norsk sjømat.

Historisk mulighet

Ystmark trekker så fram brexit og forhandlingene mellom Norge og Storbritannia om en ny handelsavtale.

Geir Ove Ystmark.

– Vi har nå en historisk mulighet for bedre markedsadgang til et tidligere EU-land, noe vi ikke har kunnet forhandle om siden EØS-avtalen kom på plass. Da må vi etterkomme noen britiske krav om tollettelser for for eksempel enkelte osteprodukter. Det er landbruk og sjømat som ligger igjen i potten for å spikre en ny bilateral avtale.

Må tenke nytt

– Er WTO død?

– Nei, men der er som sagt tunge regionale konflikter på gang mellom de store blokkene, konflikter som kan bli sterkere framover. Visjonen om et enhetlig globalt handelsregime står svakere nå enn etter Sovjetunionens fall. Det tvinger oss til å ta en mer bilateral tilnærming, sier Ystmark til IntraFish.

Villsau og Island

Handelspolitikk seiler opp som tema i mange samtaler blant de ansatte i næringa i disse dager, og særlig med forhandlingene med Storbritannia som bakteppe.

Mandag og tirsdag var fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen i hjembyen Bodø. På tirsdag besøkte han et par av bedriftene til Salten Fiskeindustri.

På omvisning: Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (t.v.) og administrerende direktør Sigurd Rydland i Salten Fiskeindustri. Foto: Bent-Are Jensen

Bearbeiding og markedsadgang var to av de viktigste temaene statsråden drøftet med administrerende direktør Sigurd Rydland i Salten Fiskeindustri.

– Se til Island. Islendingene eksporterer ikke lenger ubearbeidet fisk. Det skyldes at de har oppnådd gode tollregimer for foredlet fisk i markedene, sa Ingebrigtsen i en samtale med ledelsen i bedriften da de var samlet rundt et bord på spiserommet til Nordnorsk Klippfisk Kompani.

– Ja, det skyldes jo at de ikke trenger å gi motytelser på landbrukssida. Villsauen eter de sjøl, repliserte Rydland.

Les også:

Sjømatnæringen ber myndighetene ofre kua for fisken

Her er detaljene i den midlertidige handelsavtalen med Storbritannia

– brexit vil gi nordmennene en fordel

Nye koronatiltak for arbeidstakere fra røde land: Mer enn halvparten av arbeiderne i fiskeindustrien er utlendinger