Norge eksporterte 1,3 millioner tonn sjømat til en verdi av 51,2 milliarder kroner i første halvår 2019. Det er en volumnedgang på 13 prosent og en verdivekst på 7 prosent eller 3,1 milliarder kroner målt mot første halvår i fjor.
– Norge har aldri før eksportert sjømat for så store verdier i et halvår. Norsk laks står for omtrent to tredjedeler av verdiveksten dette halvåret, og vi ser også en fin verdiøkning blant annet i skalldyreksporten, skriver Norges sjømatråd i en pressemelding.
Volumnedgangen sett opp mot samme periode i fjor skyldes i all hovedsak redusert eksport av kolmule og manglende loddekvote.
Svak krone
Det er jevnt over god etterspørsel etter norsk sjømat, og Sjømatrådet ser bedre markedsadgang til enkeltmarkeder. I tillegg har eksportverdien blitt påvirket av valutasituasjonen, hvor en svak norsk krone har gitt høyere priser på eksport av norsk sjømat til euro- og dollarmarkeder.
– Summen av dette er et rekordsterkt halvår for norsk sjømateksport, sier Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.
I juni eksporterte Norge 163.000 tonn sjømat til en verdi av 7,9 milliarder kroner. Det er en volumnedgang på 19 prosent. Verdien er på samme nivå som i juni 2018.
Sterk vekst for laks
Norge har eksportert 506.000 tonn laks for 34,6 milliarder kroner i første halvår. Det er en økning på 5 prosent målt i volum, mens verdien økte med 2,1 milliarder kroner eller 6 prosent sammenlignet med første halvår i fjor. Polen, Frankrike og Danmark var største mottakere av laks fra Norge i første halvår 2019.
– Vi har hatt en sterkere produksjonsvekst av laks i første halvår enn det som var forventet ved starten av året. Samtidig har vi hatt en etterspørselsvekst, spesielt fra EU og Asia. Etterspørselsveksten, sammen med en svak krone, forklarer dermed hvorfor vi også har hatt en prisvekst, samtidig som volumene har økt, sier Gangsø.
Kina er et av markedene som vokser. Samlet er det eksportert 12.130 tonn fersk laks fra Norge til Kina etter årets seks første måneder. Det er allerede mer enn det ble eksportert i hele 2018, hvor 12.000 tonn laks fra Norge ble sendt til Kina.
I juni måned har Norge eksportert 82.300 tonn laks til en verdi av 5,7 milliarder kroner. Det er en nedgang i volum på 3 prosent, mens verdien økte med 2 prosent eller 133 millioner kroner mot første halvår i fjor. Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks økte fra 61,77 kroner til 64,20 kroner per kilo.
Sterk verdiøkning for ørret
Norge har eksportert 24.700 tonn ørret for 1,7 milliarder kroner i første halvår 2019. Volumet økte med 19 prosent, mens verdien økte med 276 millioner kroner eller 20 prosent sammenlignet med første halvår i fjor. USA, Hviterussland og Thailand var våre største markeder for norsk ørret i første halvår 2019.
– I tillegg til volumveksten, har det også være en dreining mot filet i eksporten av ørret det første halvåret av 2019. Vi ser en særskilt vekst til det amerikanske markedet, hvor norsk ørret stadig vinner terreng, som følge av økt tilgjengelighet i både detaljhandelen og i restaurantmarkedet. Volumøkningen har ført til noe lavere priser for både fersk og fryst hel fisk, men samtidig ser vi at filetprisene har økt. Noe av dette kan nok forklares med at den norske krona er spesielt svak mot dollar, sier Gangsø.
I juni måned har Norge eksportert 5.600 tonn ørret til en verdi av 331 millioner kroner. Volumet økte med 76 prosent, mens verdien økte med 110 millioner kroner eller 50 prosent.
Mindre eksport av fersk torsk
Norge har eksportert 40.200 tonn fersk torsk til en verdi av 1,7 milliard kroner i første halvår 2019. Det er en nedgang i volum på 21 prosent, mens verdien falt med 123 millioner kroner eller 7 prosent. Danmark, Polen og Nederland er de største mottakerne av fersk torsk første halvår 2019.
Norge har eksportert 40.100 tonn fryst torsk til en verdi av 1,7 milliarder kroner i første halvår 2019. Det er en økning i volum på 3 prosent, mens verdien økte med 293 millioner kroner eller 21 prosent fra samme periode i fjor. Kina, Storbritannia og Litauen er de største mottakerne av fryst torsk første halvår 2019.
– Den sterke veksten av fryst torsk til Storbritannia så langt i 2019 kommer fortrinnsvis på grunn av to ting: en sterk kamp om råstoffet, etter lavere kvoter og høyere prisvekst, og det faktum at britiske dagligvarekjeder ønsker å sikre seg nok råstoff på grunn av usikkerheten rundt Brexit. Vi får også tilbakemeldinger fra britiske importører om at det er god etterspørsel etter torsk hos britiske forbrukere, sier Hans Frode Kielland Asmyhr, Sjømatrådets fiskeriutsending i Storbritannia.
Eksporten av norske reker øker
Det ble eksportert 7.500 tonn reker til en verdi av 552 millioner kroner første halvår 2019. For reker var økningen i volum på 65 prosent, mens verdien økte med 178 millioner kroner eller 49 prosent i første halvår. De største mottakerne av norske reker første halvår var Sverige, Storbritannia og Finland.
– Det rekeproduktet som har hatt størst volumvekst er rå, fryste reker som råstoff til produksjon i andre markeder, særlig Island – som er tilnærmet importavhengig for sin produksjon. Dette er med å trekke ned gjennomsnittsprisen for eksporten reker, sier Ingrid K. Pettersen i Sjømatrådet.
I juni har Norge eksportert 1.200 tonn reker til en verdi av 92 millioner kroner. Det er en økning i volum på 35 prosent, mens verdien økte med 22 millioner kroner eller 32 prosent mot juni i fjor.
Norge har eksportert 844 tonn kongekrabbe til en verdi av 264 millioner kroner i første halvår 2019. Det er en økning i volum på 24 prosent, mens verdien økte med 69 millioner kroner eller 35 prosent.
---
