Lavt forbruk av lusemidler gir håp om at resistenssituasjonen på lus på sikt kan bedre seg

Etter en økning av forbruket hvert år i første halvdel av perioden har vi sett en årlig reduksjon i de siste årene, opplyser Folkehelseinstituttet i en melding dag.

Forbruket er nå lavere enn i 2010, på tross av en viss økning av bruken av diflubenzuron, teflubenzuron og emamektin i 2019 sammenlignet med året før. Det har også vært en betydelig nedgang i bruken av hydrogenperoksyd etter toppåret i 2015, nedgangen har fortsatt i 2019, opplyses det.

Håp om bedring

Den utbredte bruken av lakselusmidler i perioden 2010-2015 var i hovedsak forårsaket av økende forekomst av resistens mot de ulike midlene hos lakselusa. Nedgangen i bruken av midler mot lakselus de siste årene skyldes ikke at norske lakselus er blitt mindre resistente mot legemidler, men at bekjempelsen er dreid mot fjerning av parasittene med andre metoder som for eksempel bruk av rensefisk, varmt vann, ferskvann og mekanisk fjerning. Det lave forbruket gir håp om at resistenssituasjonen på sikt kan bedre seg, skriver Folkehelseinstituttet i sin melding.

Diflubenzuron og teflubenzuron øker i 2019

Det totale antallet behandlingsdoser – altså antall tonn laksefisk som ble behandlet med kjemiske avlusningsmidler – var på samme nivå som i 2018, og har før dette ikke vært lavere siden 2005, opplyser Folkehelseinstututtet.

De skriver videre at bruken av virkestoffene azametifos, diflubenzuron og teflubenzuron var lavest, målt i kilo, i 2018. Forbruket var det laveste siden 2008, men diflubenzuron og teflubenzuron har økt noe igjen i 2019.

Cypermetrin (et pyretroid) har ikke vært i bruk siden 2017, mens bruken av deltametrin de to siste årene ikke har vært lavere siden midlet ble tatt i bruk sent på 1990-tallet.

Midler mot lakselus (kg aktiv substans):

Antall kilo diflubenzuron er korrigert i forhold til mengde angitt i fjorårets statistikk.