– Den nye blokkjedeteknologien vil kunne forbedre forbrukernes tillit til oppdrettsnæringen og fisken vi spiser. Anvendt riktig vil alle deler av historien bak fisken som ligger på middagstallerken, kunne spores helt tilbake til fôret som eksempelvis oppdrettsfisken spiste i sine aller første leveuker, skriver DNV GL og Deloitte i en pressemelding.
Ifølge en ny rapport de har laget sammen vil data fra alle deler av næringens forsyningskjede – fra oppdrettsmerd eller fangststed til forbrukerens handlekurv – kunne bli åpent tilgjengelig. Blokkjedeteknologien vil kunne føre til større åpenhet, fjerne usikkerhet og dempe uro relatert til bærekraft og matsikkerhet.
– For å oppnå en fullstendig dokumentasjonskjede er det imidlertid betydelige hindringer som må overvinnes, eksempelvis den vanligvis lave villigheten til digital omstilling og motviljen mot å dele informasjon blant konkurrerende aktører, skriver de i pressemeldingen.
Nyttig både for oppdrett og villfisk
Rapporten slår fast at blokkjede vil kunne være et nyttig virkemiddel for så vel oppdretts- som den øvrige fiskerinæringen.
– En tredjedel av alle verdens fiskebestander er utsatt for overfiske. I tillegg er det enkelte aktører i oppdrettssektoren som forurenser miljøet og leverer produkter av lav kvalitet. Til sammen skaper disse faktorene en betydelig omdømmerisiko, både for sektoren som helhet og for de enkelte aktørene, skriver de og mener altså at blokkjede er en metode som kan anvendes til å forbedre tilliten til industrien og de produktene den leverer.
– Kort fortalt er dette et desentralisert loggføringssystem der transaksjoner og data registreres underveis i prosessen slik at informasjonen ikke kan endres senere. Den kan dermed bidra til å skape åpenhet og bygge tillit til fisk selv og til aktivitetene knyttet til foredling, transport med mer, skriver de.
De bruker en eske med sushi i et supermarked som eksempel. Hvis fisken ble produsert i et oppdrettsanlegg, kan eieren laste opp informasjon både om selve anlegget, for eksempel etiske regler eller forhold for mennesker og fisk. Blokkjede kan også brukes til å registrere sammensetningen av fôret fisken har spist og vannkvaliteten den har levd i.
Villfanget fisk kan bli merket med trålerens posisjon, og fangstmetode. Lagringsforhold (fuktighet og temperatur) kan også loggføres. Lignende informasjon kan deretter bli lagt til i foredlingsanlegget og under transporten til hyllen i supermarkedet. Ved kjøpet vil forbrukeren kunne skanne en smart etikett og få øyeblikkelig tilgang til denne informasjonen.
Forfatterne av studien gjennomførte intervjuer med interessenter og fant en rekke hindringer mot utbredelsen av blokkjede.
Krav om åpenhet
– Det foregår allerede omfattende dokumentasjon, men sporbarhetsdata har ikke vært prioritert, og bedriftene er ofte forsiktige med å dele denne informasjonen. I dag lagres den ofte i gamle dataformater som ikke er kompatible med moderne systemer. Det økonomiske grunnlaget er ennå ikke tilstrekkelig tydelig til at bedriftene vil foreta investeringen, og den potensielle verdien av å ha data i en blokkjede er heller ikke fullt ut forstått, skriver de i pressemeldingen.
– Blokkjedeteknologi er allerede i ferd med å bli et nøkkelelement for å skape tillit gjennom alle deler av verdikjeden og overfor forbrukere. De komponentene som trengs for å bygge et fungerende økosystem, finnes allerede. Både fra forbrukerne og andre interessenter kommer det klare krav om åpenhet som kan bygge opp tilliten til sjømatnæringens verdikjeder og produkter. Velrenommerte sjømatbedrifter som kan finne sammen og fjerne for eksempel hindringene mot deling av data og felles løsningsmodeller, har mye å tjene på dette, ved at det vil rette opp effektivitetstap og bygge validert tillit inn i produktene deres, sier Luca Crisciotti, administrerende direktør i DNV GL Business Assurance i pressemeldingen.
---
