64 prosent av svenskene spiser sjømat bare én gang i uka eller sjeldnere, noe som er langt fra det svenske mattilsynet (Livsmedelsverket) sin anbefaling av to til tre ganger i uka.

Det viser rapporten "Sjömat i Sverige 2019" fra Norges sjømatråd. Den ble lansert i dag.

Rapporten er en omfattende undersøkelse av svenskenes forbruk av fisk og sjømat med data fra 4.000 husstander og statistikk fra flere uavhengige forskningsinstitusjoner, inkludert GfK og Kantar Sifo.

- Det er bekymringsfullt at så mange svensker velger bort sjømat. Bare ett av fem måltider med animalske proteiner tilberedt i svenske hjem består av sjømat - til tross for økt etterspørsel etter bærekraftig mat og sunne valg, sier Sigmund Bjørgo i en pressemelding.

Han er Norges sjømatråds fiskerisending til Sverige.

Et generasjonsspørsmål

Det er sammenheng mellom alder og sjømatforbruk, og det er hovedsakelig de yngre som velger bort sjømat, heter det i meldingen.

Husholdningenes forbruk blant de yngste, i alderen 18–34 år, når bare 7,6 kilo per år, mens forbruket i den eldste gruppen, 65-pluss, var drøyt 21 kilo i 2018.

Blant Sveriges unge voksne er gjennomsnittlig forbruk bare rundt halvparten av det totale husholdningsgjennomsnittet på 14,24 kilo.

Aldersgruppen er imidlertid litt flinkere til å velge sjømat på restaurant. At sjømat er et viktig element i trendmat som sushi og poké bowl, som ofte blir spist på en restaurant, kan være en forklaring, mener Bjørgo.

Sushi gir håp for svenskene. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Foto: Shutterstock

I 2018 spiste 36 prosent av aldersgruppen 18–34 år på restaurant minst én gang i måneden, mens den tilsvarende andelen i aldersgruppen 49–65 år var 24 prosent.

Tradisjonell sesongmat

I snitt spiste svenskene 71 sjømat-måltider i løpet av 2018. Det ga i gjennomsnitt i underkant av 1,4 måltider i uka.

Imidlertid er forbruket veldig ujevnt fordelt gjennom året, og en stor del av sjømaten blir konsumert ved bestemte årstider og høytider. For eksempel skjer nesten halvparten av svenskenes forbruk av gravet laks rundt jul og sommer, og det samme gjelder sildeforbruket.

Torsk er også sesongbetont, men i motsetning til sild og laks, styres torskesesongen av naturlig tilgang. Den ferske torsken har høysesong på begynnelsen av året (januar til april) og har fått et løft siden introduksjonen av skrei i 2012.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – abonner på vårt daglige gratis nyhetsbrev.