Gjestekommentar

Skrevet av oppdretter Alice Øksheim i Edelfarm. Øksheim har vært en av Intrafish sine faste gjesteskribenter. Dette er hennes siste bidrag før hun vier seg fult og helt til sin nye rolle som daglig leder i Edelfarm. IntraFish takker for dagens, og øvrige bidrag, fra Øksheim.

Oppdrettsnæringen har opplevd en økning i antall sysselsatte og arbeidsplassene er mer ettertraktet enn tidligere. En ser at interessen er økende på søkere til akvakulturlinjen på videregående skole enn tidligere. Bidrar dette til å redusere tilgangen vår til jobbsøkere som utmerker seg på praktiske områder?

Det gleder en næring

Interessen for oppdrettsnæringen har økt betydelig de siste årene. En næring i vekst, gode karrieremuligheter og lønnsforhold tiltrekker seg smarte, innovative og motiverte søkere til videregående skoler med sikte på akvakulturlinjer over hele Norge. Enkelte videregående skoler har gått fra å måtte overbevise fylkeskommunen om å holde på en akvakulturklasse, til å måtte spørre om å få opprette én eller to klasser til.

I Lønnsomhetsundersøkelsen for laks og regnbueørret til fiskeridirektoratet står det at antall årsverk totalt i næringen i 2017 var 37,1 årsverk i snitt per selskap. I 2018 var det 50,0, i 2019 var det 45,2 og så i 2020 59,3 årsverk. Økningen i søkertall til videregående skoler gjenspeiler seg i flere ansettelser i næringen. Vi ser nye private akademier rettet mot oppdrettsnæringen opprettes i nord, og det gleder en næring som trenger ekspertise som kan hjelpe oss videre i det grønne skiftet og ved mulig vekst.

Noen tanker og en bekymring

Som arbeidsgiver skal man ha et helhetlig perspektiv på driften, og utfordringene er mange og forskjellige. Da er det viktig å ha en god og mangfoldig arbeidsgjeng sammen med seg. I dag må røkterne blant annet utføre vedlikeholdsarbeid, ivareta fiskevelferden, rapportere avvik og følge opp fôringen. Det er den daglige produksjonen som driver bedriften, det er røkteren på bunnlinjen som i stor grad utgjør at tannhjulene går rundt slik at verdiene blir realisert. Denne kunnskapen om hvordan utfordringer kan løses, og de praktiske oppgavene på merdkanten eller på kaia, er viktig. Det er tidsbesparende og en gevinst for arbeidsmiljøet og bedriften.

Med den økte interessen for akvakultur har jeg gjort meg opp noen tanker, og en liten bekymring har begynt å snike seg innpå: hva er konsekvensene dersom søkertallet blir så stort at karaktersnittet for å komme inn på denne linjen blir så høyt at mange ikke får ta denne studieretningen?

Uten å sette noen i bås så har jeg ofte sett at de som ikke er så sterke teoretisk ofte er kjempegode når det kommer til det praktiske. Risikerer næringen å miste disse «praktikerne»? De som løser de praktiske utfordringene, ser adferden til fisken og som bidrar til en effektiv arbeidshverdag. Jeg mener at det må være plass til alle, både dem med lavt og høyt karaktersnitt.

Måten det kan løses på er at det tilbys nok studieplasser slik at alle kommer inn på sitt førsteønske. Til nå har fylkeskommunen vært kjempeflink til å ha fokus på at de aller fleste skal få sitt førsteønske innfridd.

Dette mener jeg blir helt feil

En annen problemstilling som er kommet opp det siste året er at elever som allerede vet at de skal videre på høyere utdanning etter videregående «tar» opp plassen til de som skal gå ut i læretid som røktere. Studieløpet for dem som ønsker høyere utdanning blir da naturbruk vg1, akvakultur vg2 og siste året påbygging til generell studiekompetanse.

Debatten om elevene som allerede vet at de skal ta høyere utdanning etter videregående går på at disse elevene heller burde velge studiespesialiserende. Dette mener jeg blir helt feil. Den kunnskapen og erfaringene som disse elevene tilegner seg på yrkeslinjen er så mye verdt den dagen de er ferdig utdannet fra, for eksempel, Havbruksdrift og ledelse og skal ut i jobb, kontra de som ikke har sett næringen på nært hold og kjent arbeidsoppgavene på kroppen. Igjen, det er så viktig å ha nok studieplasser på yrkeslinjen til alle, både de med lavt og høyt karaktersnitt, uavhengig om valg av lærlingetid, høyskole eller universitet.

Sett pris på det som gjør oss forskjellige

Selv har jeg byttet jobb noen ganger i bedriften vår. Jeg startet som vaskehjelp, så røkter, klatret videre opp til stillingen «potet», så produksjonssjef og nå som daglig leder. Erfaringen har gitt meg, ikke bare en forståelse for hva folk jobber med og hvorfor det er viktig, men det gjør meg også i stand til å se hva som må være på plass for å sikre en trygg og effektiv produksjon.

Et inkluderende arbeidsmiljø, folk med ulike erfaringer, bakgrunner og forutsetninger. I lys av FNs bærekraftsmål nr. 10 skal vi fjerne ulikheter i arbeidslivet, samtidig som det er viktig at vi setter pris på det som gjør oss forskjellige. Vi trenger forskjellig kunnskap, vi trenger de med kort, lang, smal og bred erfaring, vi trenger menn, kvinner, unge og gamle. En inkluderende rekruttering og personalledelse er det som gjør oss i stand til å produsere trygg, norsk laks i dag, og i fremtiden.