– I hovedstaden kan en gjøre store investeringer som egentlig går under radaren. Og selv om det er bra å oppgradere infrastrukturen i Oslo, så bør også de som bor der se gevinsten av å bruke midler på å gjøre slik langs kysten også. For det første er det store muligheter for investeringer fra privat sektor, og i tillegg vil det være gunstig for Oslo om flere velger å bosette seg på Frøya eller i Båtsfjord, sier Sjømat Norge-sjef Geir Ove Ystmark til IntraFish.
I et Facebook-innlegg publisert søndag sammenligner han graden av diskusjon som oppstår når en bruker midler i nærheten av hovedstaden kontra resten av Norge, og viser konkret til den nylige miljørensingen av Langøyene, som kostet 300 millioner kroner.
– Jeg mener vi må ha harmoni i investeringene som gjøres. Jeg ønsker ikke noe debatt der resten står mot Oslo. Jeg jobber mye fra Oslo, har leilighet der og bruker byen godt. Jeg benytter meg også av Langøyene, sier Ystmark.
Overfor IntraFish peker han på at den siste tids diskusjon om å flytte jernbanestasjonen på Tøyen til Ensjø, der bystyret stemte for å spørre staten om å vurdere en slik flytting, er et bedre eksempel enn ryddingen av Langøyene, blant annet fordi det er en god del kommunale midler i Langøyene-prosjektet.
– Det gir de ansatte i NRK litt kortere vei til jobb, og de pengene burde heller brukes til å oppgradere en fylkesveg, slår Ystmark fast.
Staten sa ifølge Avisa Oslo nei til en slik flytting sist gang de ble spurt, og Jernbanedirektoratet svarte avisen forrige måned om at det per da ikke eksisterte noen utredningsplan for slikt.
Ystmark mener Oslo er blitt en flott by som følge av de store investeringene, men at det er på tide at stedene ved kysten også får sitt.
– Trussel
For sjømatbedrifter peker han spesifikt på én type investeringer det skorter på: tilførselsveiene.
– Det er så dårlig standard på mange av dem, både på riks- og fylkesveiene. Standarden på dem er en trussel for å opprettholde produksjonen for mange sjømatbedrifter, sier Ystmark.
Fylkesveiene ble i nylig en del av regjeringens forslag i Nasjonal transportplan (NTP), som etter planen skal vedtas på Stortinget i dag, mandag.
– Fylkesveiene har ikke vært en del av Nasjonal transportplan før, og Sjømat Norge har vært med på å pushe på dette. At regjeringen la fylkesveiene inn der er både viktig og riktig. De må få en kraftig oppgradering, mener Ystmark.
Saksordfører og medlem av transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Helge Orten (H), fortalte i Stortinget mandag at de opplever NTP, som har en totalramme på rundt 1200 milliarder, som ambisiøst men samtidig realistisk.
– Transport er viktig i Norge. Det er viktig nasjonalt, regionalt og lokalt. Det knytter oss sammen, og det handler om hverdagen vår, uttalte samferdselsminister Knut Arild Hareide (H) i Stortinget mandag.
Han var klar på at ikke alle ønsker er innfridd, men mente fortsatt at hele landet ble prioritert.
Fremskrittspartiets representant Bård Hoksrud uttalte mandag at partiet hans var svært misfornøyd med regjeringens forslag, samt det opposisjonspartiene ønsker av endringer.
– Vi er det eneste partiet som er klare på at vi ønsker å bruke mer penger. Vi ønsker å bruke mye mer penger. Det handler faktisk om en vilje om å si at samferdsel er viktig, fortalte han fra talerstolen.
Frp ønsker å bruke 400 milliarder ekstra over tolvårsperioden NTP strekker seg over. Den aktuelle planen gjelder fra 2022 til 2023, og er ifølge NTB den sjette slike Stortinget vedtar. I tillegg til selve transportplanen er det kommet inn hele 372 tilleggsforslag, en stor del av dem fra Miljøpartiet de Grønne. Ellers er det kommet inn en del forslag fra Rødt og Senterpartiet.
Ber om investeringsplan
I Facebook-innlegget sitt peker Ystmark på at når det blir skjevhet i investeringen skaper reaksjoner, blant annet i at folk da ønsker seg prosjekter som Nord-Norgebanen:
– Ikke fordi det nødvendigvis er den beste måten å bruke samferdselsinvesteringer på i nord, men hvis alternativet er null, så blir kravet forsterket. Derfor bør vi nå lage en investeringsplan for hvordan gods skal fraktes fra nord og vest, den kan godt være kostbare, og den må bidra til at vi får en balanse mot investeringer i nytt regjeringskvartal og andre investeringer i hovedstaden, skriver han.
Overfor IntraFish utdyper Sjømat Norge-sjefen:
– Jeg tror de i hovedstaden ser at det er problemer med for høy tilflytting nå. En bør øke investeringene i andre deler av landet for å løfte de områdene, og gjøre dem mer attraktive. Jeg tror ikke det er noe folkekrav å bruke 36 milliarder på et nytt regjeringsbygg.
