Stilling: administrerende direktør i Manolin.
Alder: 29 år.
Utdannelse: Bachelor i informatikk fra Massachusetts Institute of Technology (MIT)
Oppvokst: På USAs østkyst og North Carolina.
Bosted: Denver i den amerikanske delstaten Colorado.
Sivilstatus: Gift.
Sammen med kollega og medgründer John Costantino har Tony Chen inntatt norsk oppdrettsnæring med nøkkeldata-innsikt og stor entusiasme.
Unge Chen ble havbruksgründer da han oppdaget havbruk gjennom østersoppdrett. Han så raskt at dette kunne by på store muligheter internasjonalt. Kompisene Costantino og Chen hørte på østersoppdretterne - om utfordringene de hadde. Og som profesjonelle problemløsere innenfor informatikk, begynte de å løse røkternes.
– De sa at de trengte noen nye inventarsystemer og nettsider for å samle inn data. De ville også finne ut hvorfor halvparten av østersene døde hver sesong, og forbedre overlevelsen. Så vi begynte med å lage systemer og små datainnsamlingsverktøy for østersoppdretterne i Chesapeake Bay, forteller Chen til IntraFish.
– Deretter stupte vi rett inn i akvakulturnæringen da vi så de store mulighetene og utfordringene i bransjen utenfor disse familieeide østersbedriftene.
– Kjedet seg på kontoret
Rådgivningen ved østersanleggene startet som et helgeprosjekt; en hobby. John og Tony kjørte til oppdrettsanleggene i helgene for å jobbe.
– Vi kjedet oss i jobbene våre på kontoret i hverdagen, og ønsket en endring i omgivelsene våre. Det begynte som en hobby hvor vi skrev litt koder og laget noen verktøy for østersoppdretterne, sier Tony på telefonen. Vi ringer ham opp kl.14 norsk tid, men i Denver, Colorado, er klokken seks om morgenen. Tony har da allerede avviklet et møte med sine ansatte i Norge - en time tidligere.
Dette ikke er uvanlig for ham forteller han. Oftest er han på jobb før klokken seks om morgenen for å møte Manolins sjefstekniker John Costantino og driftsleder Natalie Brennan, og de andre ansatte i Norge.
– Før koronaviruspandemien likte jeg å være i Bergen så mye som mulig og møte kunder og medarbeidere ansikt til ansikt. Nå om dagen består timeplanen min for det meste av å stå opp grytidlig for digitale samtaler med kunder og ansatte i Norge. Dagene mine starter vanligvis klokken fem eller seks om morgenen, i likhet med røkterne på oppdrettsanlegg, konstaterer Chen.
I løpet av pandemien har resten av dagene til Chen gått til produktutvikling og samarbeid med Manolin-teamet. Han holder regelmessig kontakt med dem mens de jobber på selskapets nye prognoseverktøy-software.
– Jeg jobber veldig lange dager, men det er definitivt givende, sier han.
– Det har vært tøft, for å være helt ærlig
Før koronaviruspandemien inntraff tilbrakte Chen halvparten av arbeidstiden Norge. Men nye smittevernregler har gjort det vanskelig å reise til Bergen som før:
– Jeg tror ikke jeg har vært i USA i mer enn fem-seks uker før jeg har reist tilbake til Norge for å jobbe der.
– Hvordan har arbeidet ditt blitt påvirket av pandemien?
– Det har vært tøft, for å være ærlig. Vi bestemte oss for å bygge et team i både USA og Norge. Målet vårt var at ansatte skulle oppleve oppdrettsnæringen på nært hold når de begynte hos oss. Mange av dem har aldri sett et norsk oppdrettsanlegg før. Vi ville reise rundt og se på slike ting sammen med dem, sier Chen.
I stedet for teambuilding-utflukter med jobben har det siste året vært preget av digitale møter. Manolin har endret timeplanene og verktøyene sine gjennom året for å sørge for at informasjonsflyten opprettholdes, selv om de ansatte ikke sitter i samme rom.
Manolin hentet nylig inn litt i underkant av 10 millioner kroner i driftsmidler. Pengene ble investert i bedriften av det amerikanske selskapet Boost GC, sammen med den norske akseleratoren Hatch.
– Å vokse og innhente kapital under en pandemien er en interessant utfordring. Vi kommer til å bruke midlene til produktutvikling og ansettelser, både i Norge og USA, opplyser Chen.
Utdannet ved prestisjetunge MIT
29-åringen bodde flere forskjellige steder langs USAs østkyst i oppveksten. Han ble født i Canada. Men av alle stedene han har bodd, regner han delstaten North Carolina som hjemme, og der hvor foreldrene hans fremdeles bor.
– 'Ydmyke kår' er nok måten jeg vil beskrive oppveksten min på. Det var litt annerledes å vokse opp i sørstatene i en immigrantfamilie, men jeg kom meg inn i det. Det ga meg også en forkjærlighet for vannet selv om jeg bodde et par timers biltur unna havet.
– Hadde du en maritim oppvekst?
– Til en viss grad, ja. Jeg bodde aldri ved sjøen, men jeg tilbrakte alltid mye tid nær vannet. Jeg fisket veldig mye som barn, og jeg var en konkurransesvømmer fra barndommen helt til jeg uteksaminerte fra universitetet. Vannet og sjøen har alltid fascinert meg, men jeg tenkte ikke på å gjøre det til en karriere før jeg oppdaget akvakultur.
Chen kom inn på det prestisjetunge universitetet MIT (Massachusetts Institute of Technology) i Boston, hvor han studerte informatikk (computer science) i fire år.
– Jeg begynte på universitetet litt forfjamset. Jeg visste ikke hva jeg ønsket å studere. Jeg visste at jeg ville bli en ingeniør av noe slag fordi jeg alltid har vært god i naturfag og matte, men ikke så god til å lese og skrive.
MIT er velkjent for sine ingeniørutdannelser, og Chen tenkte han ville forfølge en utdannelse som mekanisk ingeniør ved universitetet, men slik ble det ikke.
Han beskriver de fire årene han tilbrakte på skolen som svært utfordrende.
– Men samtidig fikk jeg mye inspirasjon av å se klassekameratene mine starte bedrifter og start-up-selskap. Jeg ville gjøre noe slik jeg også. På tidspunktet begynte jeg å forstå verdien av data, og forelsket meg i informatikkfaget innen ingeniørutdannelsen.
I studietiden ble Tony utplassert i praksis i en bank, en start-up-bedrift og et dataselskap.
– Dette åpnet mange karrieredører for meg. Jeg fikk sjansen til å jobbe i konsultenfirma og dataselskaper. De årene prøvde jeg å finne noe som virkelig interesserte meg.
På tidspunktet hadde han ikke funnet frem til akvakultur helt ennå. Men en voksende fascinasjon for bærekraftig mat- og proteinproduksjon ledet ham mot det som etter hvert skulle bli hans store lidenskap – sjømatnæringen.
Etter praksis som statlig datakonsulent og hjelpemann for østersoppdrettere på fritiden, valgt Chen å følge fascinasjonen sin for havbruk mer og mer.
– Jeg ble lidenskapelig opptatt av østers mot slutten av universitetsoppholdet mitt. Det er her jeg fikk interessen min for akvakultur. Da jeg jobbet som konsulent hadde jeg en romkamerat, John Costantino, som nå er min medgrunnlegger i Manolin.
De to møttes tilfeldig og kom godt overens. Begge har utdannelser innen informatikk, og begge jobbet som datakonsulenter for amerikanske myndigheter. De begynte å spille golf sammen, og reiste opp og ned USAs østkyst på utkikk etter nye baner å spille på.
– Vi endte opp med å besøke noen oppdrettsanlegg for østers mens vi reiste. Det var slik det begynte.
Ble mektig imponert over Bergens oppdrettsmiljø
– Når visste du at oppdrett var noe du ønsket å holde på med profesjonelt?
– Det gjorde jeg da vi så hvor store muligheter var. Vi hadde allerede spurt oss selv hva hobbyen kunne bli til. Vi så på markedskreftene og den enorme industrien utenfor USA. Vi hadde ikke nødvendigvis en klar slagplan for hvordan vi skulle gjøre det til en karriere, sier Chen.
De to kameratene møtte etterhvert noen ansatte i akseleratorprogrammet, Hatch, som inviterte dem til Bergen. Hatch oppfordret dem til å ta seg en nærmere titt på lakseoppdrettsnæringen i Norge.
Etter bare fire dager i byen var både John og Tony mektig imponerte.
– Vi så hvor stor Bergen er som kunnskapssenter for oppdrettsnæringen. Vi så alt det vi skulle ønske var til stede innen østersoppdrett – en hel by dedikert til sjømatindustrien. Her fant vi sjømatselskaper over alt, i motsetning til østersindustrien hvor vi måtte kjøre flere timer for å møte oppdrettere som kunne lære oss mer om akvakultur.
Chen og Costantino så store muligheter i Bergen og bestemte seg for å stifte selskapet Manolin her i 2018.
– Basert på hvor sterkt økosystemet av bedrifter i byen var, tenkte vi at det var et perfekt tidspunkt å starte opp i industrien.
Å være en ung sjef har sine fordeler
Siden den gang har Manolin vokst. Selskapet består nå av seks ansatte, den sjette begynner i januar 2021. Det har vært en god erfaring å etablere seg i Bergen og legge flere kunder til i porteføljen, ifølge Chen.
Manolin har også jobbet med å videreutvikle plattformene og verktøyene sine siden oppstarten i 2018.
– Du er rimelig ung for å være administrerende direktør i et selskap. Er det en utfordring?
– Både ja og nei. Jeg har mye tillit til teamet vårt og vår evne til å levere. Kollektivt har vi lært oss masse gjennom karrierene våre og vi kan anvende denne kunnskapen. Vi har også et gode rådgivere med oss.
Tony tar seg en liten pause før han fortsetter.
– Men å være ung, betyr også at vi ikke har sett alt ennå. Vi har ikke den erfaringen som kanskje andre har. Vi vokste ikke opp på et oppdrettsanlegg. Å være ydmyk og forståelsesfull overfor dette, mens vi samtidig lytter på de erfarne og tilegner oss ny informasjon, er noe vi alltid prøver på, sier han.
Her kan du høre Tekfisk sitt podkastintervju med Tony Chen og John Costantino:
– Hva er det beste med jobben din?
– Jeg tror det er det å lære og se potensialet vårt til å påvirke industrien i flere deler av verden. Hver dag lærer vi noe nytt, og det er alltid mer enn nok spørsmål å stille. Alle du snakker med kan lære deg noe.
– Hva er det mest utfordrende med jobben din?
– Jeg tror det er det at vi ikke vet alt, og konstant må søke etter informasjon. Sjømatindustrien er en av de mest kompliserte industriene jeg har vært involvert i, svarer Chen.
– Oppdrettsnæringen undervurderer verdien av data
De største prosjektene Manolin holder på med nå er todelt. Det første prosjektet går ut på dataintegrering og nedbryting av såkalte datasiloer (stor ansamling med datapunkter) i næringen. Dette innebærer at Manolin knytter datapunkter sammen mellom forskjellige kilder.
Det andre prosjektet selskapet jobber med er selskapets avanserte prognoseverktøy for miljømessige parametere og fiskehelse.
– Vi har et kjernefokus på å forstå hvordan vi kan forutsi og stille prognoser om fiskehelse tidligere, sier han.
– Er det utfordrende å overbevise oppdrettere om at de har bruk for data?
– Å overbevise industrien og oppdrettere om at data er nødvendig, viktig og verdifullt i produksjonen, kan være utfordrende. Oppdrettere innser ikke alltid verdien av data, men dette er på ingen måte unikt for sjømatindustrien.
Dette er noe Tony sier han ser over alt i andre næringer, og hører om fra andre steder. Han så også tendensene da han jobbet som datakonsulent den amerikanske staten.
– Jeg tror veien fremover for selskaper som vårt blir å finne verdier og bruksområder for data og vise dette frem på en god måte for aktører på markedet. Jeg mener at data er en av de viktigste tingene som er tilgjengelig for oppdrettere.
Blanding av sjokk og begeistring
Chen forteller til IntraFish at hans førsteinntrykk av norsk oppdrettsnæring var en blanding av sjokk og begeistring. Han ble forbauset over hvor åpen den var, men også av hvor mange muligheter som lå latent i bransjen.
– Jeg har tilbrakt litt tid i Silicon Valley tidligere hvor jeg ble kjent med start-up-miljøer. Du får på en måte den samme følelsen når du kommer til Bergen og innser hvor viktig byen er som knutepunkt for akvakulturnæringen og hvor stor industrien er her.
Det var inntrykket John og Tony fikk da de besøkte Bergen: «Her er det mye kunnskap», tenkte de.
På samme tid var det flere andre start-up-selskaper i Hatch som var nysgjerrige på amerikanerne i Manolin. Hva var det de prøvde på? Costantino og Chen hadde begge tatt en u-sving i karrierene sine for å komme hit.
– John var, og er fremdeles bosatt i Bergen på fulltid. Da vi først kom hit så vi det som en mulighet til å lære. Vi innså etter hvert at dette var stedet for oss: en innovativ by for sjømatnæringen.
Ikke spesielt interessert i hverken landbasert- eller offshoreoppdrett
– Hvem synes du fortjener skryt i oppdrettsnæringen?
– Jeg mener at flere oppdrettere og røktere fortjener ros. Jeg synes det er utrolig hvor mye som har blitt bygget de siste 50 årene, og veien det utvikler seg nå. Lønnsomheten og teknologien som er blitt utviklet av den norske næringen er modellen som resten av verden ser til.
Chen sier at det til syvende og sist er dem som er grunnen til at han og Manolin driver virksomhet i Norge.
På spørsmålet om han følger nøye med på nye produksjonsformer som bygges, innrømmer Tony at han ikke er så interessert som mange andre.
– Vi ser for det meste på kystbaserte systemer, og det er der vi vurderer verdiene ligger i industrien. Jeg tror de nye konseptene som utvikles har potensial, men det jeg er mer spent på er den datamessige siden av utviklingen.
Chen mener at nyvinning innen informatikk og maskinlæring og systemer med langt høyere hastighet og nøyaktighet vil være er det mest lovende for fremtiden.
Begynte å stå på ski etter besøk i Norge
– Hva gjør du på fritiden? Har du noen hobbyer?
– Jeg har begynt å stå på slalåm etter jeg flyttet til Denver. Jeg har bodd her i tre år nå. Jeg sto egentlig aldri på ski før jeg tilbrakte tid i Norge. Jeg spiller golf også, og det har vært en av hobbyene mine siden universitetet. Jeg har alltid vært en sportslig person, så jeg fortsetter med det.
– Hva var din siste kulturelle opplevelse?
– Det har vært en stund siden sist nå, på grunn av pandemien. Den siste var nok julebordet vårt i Manolin. Vi lærte om tradisjonen og har et hvert år i selskapet. Forrige vinter var sist gang jeg var i Norge. Da spiste vi, og lærte oss å lage, lutefisk. Det smakte ikke dårlig!
– Hva kommer du til å gjøre når pandemien omsider er over?
– Da kommer jeg til å reise til Bergen så snart som mulig. Jeg har savnet å snakke med kunder og folk i bransjen ansikt til ansikt. Jeg kommer antageligvis til å besøke mine foreldre i North Carolina først. Jeg har ikke sett dem på omtrent et år. Men rett etter det vil jeg hoppe på første flyet til Bergen for å besøke kunder og teamet vårt der.
