– Rapportene viser at det i produksjonsområde 6 er et smittepotensiale som ligger langt over tidligere år. Det er også høyt smittepress i produksjonsområde 3. Oppdrettsnæringen i disse områdene må derfor sikre at de har tilgjengelig kapasitet til å håndtere situasjonen, og at de setter inn tiltak i tide for å unngå raskt økende luseproblem og dårlig fiskevelferd utover høsten, sier Friede Andersen, seksjonssjef for fiskehelse og fiskevelferd i Mattilsynet, og legger til:

– Om nødvendig må det slaktes fisk før opprinnelig plan. Erfaringer fra tidligere år viser at utvikling kan skje svært raskt.

Med det såkalte trafikklyssystemet som regulerer vekst i oppdrettsnæringen er Norge inndelt i 13 såkalte produksjonsområder (PO). De har har fått stigende nummer fra sør til nord. Produksjonsområde 6 som Andersen omtaler strekker seg fra Nordmøre til Sør-Trøndelag, mens produksjonsområde 3, hvor smittepresset er høyt, går fra Karmøy til Sotra.

Friede Andersen, seksjonssjef for fiskehelse og fiskevelferd i Mattilsynet. Foto: Bent-Are Jensen

Andersen påpeker at sensommeren og høsten alltid er en kritisk tid. Hvordan situasjonen blir fremover vil i stor grad avhenge av antall lus per fisk i de ulike anleggene og hvordan lusesituasjonen blir håndtert i næringen.

– God internkontroll, forebyggende arbeid og nødvendig beredskap er spesielt viktig nå når smittesituasjonen for lakselus øker utover sommeren og høsten, sier hun videre.

Mattilsynet mottar hver uke rapporter fra Havforskningsinstituttet som viser status for temperatur, utslipp av nyklekte luselarver og tetthet av luselarver. Rapportene kan brukes for å forutsi forventede lusepåslag i et spesielt område.

– Oppdrettere kan da gjennomføre tiltak mot lus i god tid for å unngå høye lusetall. Vi har god dialog med næringen om dette og gjennomførte tidligere i sommer et møte for å dele den kunnskapen vi har om situasjon, sier Andersen.

Mulig prispåvirkning

Analytiker i Sparkebank1 Markets, Christopher Robin Vinter, sier økt smittepress kan ha påvirkning på prisene.

– Når vi ser på lusedataene ser vi at lusenivået i midt og i sør er stigende. Hvis vi ser på Norge som helhet så er lusenivået under 2019-nivået. Det er kun enkeltregioner som har fått oppblussing, ettersom det har vært varmt i vannet en god stund. Nivået av lusebehandlinger er høyere enn på samme tid i fjor, sier Vinter.

Han sier dette kan føre til at fisk må slaktes før den er slakteklar.

– Det er allerede mye fisk som skal slaktes nå. Høstgenerasjonen er veldig stor og med god tilvekst. Hvis «luseslakten» kommer på toppen av dette, kan det føre til ekstra prispress. På sikt kan det være positivt for prisene, for man tar ut potensialet for slakt senere i år. Men det er vanskelig å si hvordan det vil påvirke prisene, siden dette gjelder enkeltregioner.

Han tror prisene i høst kan bli lave enkelte uker.

– Vi tror på 47 kroner i tredje kvartal i snitt. Men vi utelukker ikke at vi kan få enkelte uker nede på lave 40- eller høye 30-tallet gitt kombinasjonen av høyt slaktevolum, potensiell «luseslakt», og en redusert etterspørsel som følge av Covid-19, påpeker Vinter.

Færre over grensene

Så langt i år har det har vært færre rapporter om lokaliteter over lusegrensene, enn i både fjor og i 2018.

I år var det totalt 457 rapporter om lokaliteter som lå over lusegrensen. Det viser tall fra Barentswatch. Disse blir meldt inn hver uke. Tallet for samme tid i 2019 var på 530, mens det var på 537 i 2018.

Siden uke 25 har det hver uke i sommer blitt rapportert inn færre lokaliteter som er over lusegrensen i år enn i 2018 og 2019.

Fagsjef for helse og miljø i Sjømat Norge, Lone Flyvholm, sier de behandlingene som har vært i år har fungert som forventet.

– Det er positivt at de fleste har lykkes i å holde seg under de lusetallene som er fra myndighetene. Vi håper og tror på at dette er et resultat av et godt samarbeid i fiskehelsenettverkene. Så blir det spennende å følge utover høsten og se hvordan det utvikler seg. Man vil ofte kunne se en stigning i lusetallene på sensommer og utover høsten til kulden kommer igjen. Vi har og grunn til å tro at den kompetansen som mange har tilegnet seg over flere år, blir brukt. Det er svært mange som etter hvert har fått stor kunnskap om bekjempelse mot lakselus, det er viktig at slik kompetanse blir delt og tatt i bruk.

Lone Flyvholm er fagsjef for miljø og helse i Sjømat Norge Foto: Anders Furuset

Naturlige svingninger

– Det er en god del flere behandlinger i år enn det var i 2019 og 2018. Hva skyldes det?

– Det er nok naturlige svingninger, og det har trolig stått mer fisk i sjøen enn vanlig. Hvis været er annerledes enn det har vært de foregående år, f.eks. med tidlig varmeperiode som vi så det i år i den sørlige del av kysten, kan det ha noe å si. Det er veldig mange faktorer som spiller inn på hvorvidt man må behandle eller ikke. Man må se på det over lengre tid og i sammenheng. Ut ifra tallene på BarentsWatch ligger man godt an til at kontrollen skal fortsette utover høsten, sier Flyvholm.

Grieg: – Situasjonen er normalisert

Andreas Kvame, konsernsjef i Grieg Seafood sa følgende om lusesituasjonen under tirsdagens kvartalspresentasjon.

– Det var en presset lusesituasjon i andre kvartal i Rogaland, og en del behandlinger som ble gjort da. Vi hadde også en utfordring i starten av tredje kvartal, men i dag er situasjonen normalisert

For lusesituasjonen i andre halvår generelt i Norge sa han:

– Sammenlignet med i fjor ser det likt ut for vår del. I fjor hadde vi en god biologisk situasjon i Rogaland i tredje og fjerde kvartal. Vi hadde få behandlinger, og greide oss stort sett med kun rensefisk. I Finnmark er dødeligheten lav, og lusesituasjonen under god kontroll, sa Kvame.

Konsernsjef Andreas Kvame i Grieg Seafood. Foto: Tommy Ellingsen

Mindre lus enn i fjor i Rogaland

Forsker Ørjan Karlsen ved Havforskningsinstituttet sier lusemengden har flatet ut i Rogaland.

– Det vi ser i Rogalandsområde er at utslippet av lus økte kraftig i en periode fra midten av mai og til slutten av juni, men nå har det flatet ut. I disse tider er det mindre lus i Rogaland enn i fjor. Oppe i Trøndelag så økte det kraftigst fra uke 25–30. Økningen kommer senere i nord, sier forsker ved Havforskningsinstituttet, Ørjan Karlsen, som leder den nasjonale overvåkningen for lakselus. Han legger til:

Ørjan Karlsen Foto: Joar Grindheim

– Ofte i den tiden vi er inne i nå, så er vi omtrent på topp i smittepress. Det holder seg kanskje litt høyt nå frem mot uke 35, og så faller det fort litt igjen. Det varier og det kommer an på hvilken produksjonssyklus man har. Ofte er det den store fisken som har lus, når man begynner å slakte den utpå høsten, så minker det på lus – også fordi temperaturene faller.

Ikke unormalt i sommer

Lingalaks har nylig hatt avlusning på lokaliteten Nebbo i Kvinnherad i produksjonsområde 3.

Daglig leder Kristian Botnen opplever at lusesituasjonen er under kontroll i området.

– Det har ikke vært spesielt unormalt i sommer egentlig. Det er klart det var tidlig varmt i juni, da utvikler lusen seg kjappere. Men vi kan ikke konkret se at det har være mer lus. Vi har klart å holde oss til våre interne grenser som er betydelig lavere enn myndighetene sine, sier Botnen til IntraFish.

Kristian Botnen, daglig leder i Lingalaks, opplever at lusesituasjonen er under kontroll i området. Foto: Privat

Lingalaks behandler på enkeltmerd, før nivået på anlegget stiger.

– Totalt sett har vi behandlet litt mindre i år enn i fjor, og litt mer nå enn i 2018, men det er ingen dramatisk forskjell. Vi har en strategi med lusegrense på 0,1. Vi behandler på enkeltmerd, og venter ikke til det går opp på hele anlegget. Det har vi klart å holde oss til.

Han er ikke bekymret for prispress ved høye lusetall.

– Det er egentlig positivt, for da vil man få fordelt slaktingen. Så jeg er sånn sett ikke bekymret for det. Men vi har sjelden utfordringer med at vi må slakte på grunn av lus. Vi har såpass lave lusegrenser, sier Botnen.

Les også:

Villaksforvalter mener lus og rømming er overkommunisert – og at andre trusler mot villaks er underkommunisert

Forskning: Slik kan man forebygge luseproblemet