Det er tema for et foredrag han skal holde på Lofotseminaret til fiskehelseapoteket Europharma. Det skjer torsdag 15.juni i det tidligere fiskeværet Nusfjord på Flakstadøya i Lofoten.
Holst mener forskerne har for unøyaktige metoder for å måle pelagiske bestander og da særlig makrell.
- Slik jeg ser det, antyder tilgjengelig empiri at makrellbestanden er sterkt underestimert. Den er sannsynligvis to-tre ganger større enn estimatet til Det internasjonale havforskningsrådet ICES, sier Holst til IntraFish.
Faglig uenighet
Han jobbet i 23 år ved Havforskningsinstituttet (HI). Blant annet var han bestandsansvarlig for norsk vårgytende sild. Men han valgte å si opp sin stilling etter faglig uenighet med instituttet om dagens énbestands forvaltningsmetoder.
- Jeg prøvde å overbevise om at det måtte store endringer til i forvaltningsrådgivningen fra 2008 til 2013, men endte opp med å bli instruert om hva jeg kunne si i foredragene mine, og med at internmidlene jeg hadde til økosystembasert forskning i Norskehavet, ble skåret ned år for år. I 2013 gikk de i null, og jeg vurderte da at det kun ville være mulig å endre systemet fra utsiden. Det interne lojalitetskravet ble for sterkt, sier han.
Nå er han sjølstendig rådgiver med eget firma, Ecosystembased AS.
Pionér på lakselus-forskning
Holst var på slutten av 90-tallet én av pionerene på lakselus-forskning på utvandrende villsmolt.
Det resulterte blant annet i ei førsteside i Aftenposten i 2001 der han slo fast at lakselusa tar livet av villaksen. Prøver han og kolleger hadde innhentet i Sognefjorden, viste et påslag på 85 lus i snitt på utvandrende vill laksesmolt. Han ble overbevist om at lusa ville utrydde villaksen.
Men seinere forskning fikk han til å tvile. Det var noe galt med resultatene. Han fant ingen påviselig sammenheng mellom fangstresultatene av de årsklassene med mest lus på den utvandrende smolten.
- Kostet lakseoppdretterne dyrt
Et eller annet var totalt feil et eller annet sted.
- Jeg har i ettertid brukt mye tid på å prøve å forstå hva som gikk galt. Hvorfor ga årsklassen med 85 lus i snitt normalt fiske? Slik jeg ser det i dag, var det bare en veldig liten del av den utvandrende smolten som fikk lus på seg, selv i 2001. Denne fisken endret adferd ved å gå ut av stimene og ble værende i fjorden. Vi fisket altså ikke på et representativt utvalg av den utvandrende smolten, men i stor grad på den luseinfiserte som ble værende i fjorden, sier Holst.
Han trakk seg ut av luseforskningen da han begynte å bli klar over dette.
- Det var rundt 2005, men snøballen var begynt å rulle og i mellomtida var luseforskningen blitt "industri". Laksenæringens Even Søfteland beskyldte meg seinere for å ha kostet oppdrettsselskapene 6 milliarder kroner i avlusning. Jeg ser at dødelighetsestimatene våre var store overestimater, men jeg mener at dataene vi kom opp med, var viktige i forhold til at industrien fikk en flying start i forhold til Slice-basert avlusning rundt 2000-2002. Det var virksomt. Da vi kom ut og trålte i 2002, og senere, var lusenivåene på smolten nede på under en tiendedel, og har stort sett ligget der siden.
Ønsker lukkete anlegg
Holst vil samtidig understreke at han er varm tilhenger av lukket oppdrett og mener at norsk lakseproduksjon må over i lukkete anlegg snarest.
- I alle fall om vi skal ha håp om særlig videre vekst i næringen, og ikke minst om vi skal nå 5 millioner tonn. Dagens teknologi er hverken bærekraftig nok eller god nok til å tillate så sterk vekst, sier Holst.
Han mener myndighetene må på banen med kraftigere incentiver, som oppfølging av de grønne- og utviklingskonsesjonene. For eksempel gratis utvidelse av eksisterende konsesjonsjoner ved konvertering til lukkete anlegg med oppsamling av avfallstoffer. Det ligger for eksempel et stort potensial i avfallstoffene som grunnlag for egen fôrproduksjon for oppdretterne, slik bøndene har gjort til alle tider.
Én enkeltfaktor avgjørende
- Så lakselusa har ikke betydning for de ville laksebestandene?
- I dag mener jeg det ikke finnes empiri for å hevde at lakselusa har nevneverdig betydning for tilbakevandringen av norsk laks. For eksempel har vi siden 70-tallet sett en større nedgang i laksebestandene i en del områder utenfor Norge hvor det omtrent ikke, eller ikke er lakseoppdrett, som i Nord-Irland og Øst-Skottland.
Holst poengterer derfor at vi må altså lete i havet etter hovedårsaker til nedgangen i laksebestandene.
- Ser vi på den økologiske situasjonen i Norskehavet og tilstøtende havområder i dag, er det én enkeltfaktor som trer tydeligere fram enn noen annen, nemlig den rekordstore makrellbestanden, sier han.
Langvarig og vedvarende favorisering
Holst mener at vi har hatt en langvarig og vedvarende favorisering av makrellen på grunn av kraftig underestimering av bestanden og gunstig rekruttering de siste 10 årene.
- Den har etter hvert vokst opp til en størrelse og utbredelse hvor den direkte påvirker mengden av ulikt plankton kraftig negativt, men også beiter ned mye av rekrutteringen til fiskeslag som fjord- og NVG-sild, kysttorsk, kysttobis og fjordbrisling spesielt i form av larver og yngel. På grunn av makrellens store utbredelse er det nå for første gang gytt -- og vokser opp en meget stor årsklasse av makrell i havområdet mellom Stadt, Færøyene og Vesterålen, inkludert fjordene langs norskekysten. Denne ungfisken fra 2016 står nå klar til å beite blant annet på NVG-sildelarver og yngel som i disse dager begynner å drive nordover. Jeg er ikke særlig optimist på lundefuglens og andre sjøfuglers kyllingproduksjon i årene som kommer. Heller ikke for de norske pelagiske fiskerne som har NVG-bestanden som sitt viktigste fiske. Vi står på terskelen til en vel spennende periode for økologien i det nordøstlige Atlanterhavet -- som fortjener fullt fokus fra kystens folk, forskning og forvaltning.
Global oppvarming
- Men skyldes det ikke global oppvarming, at havene blir varmere slik at makrellen vandrer nordover?
- Den store utbredelsen av makrellen er en sult- og tetthetsdrevet næringsvandring hvor fisken har vandret inn i gjennomsnittlig kaldere og kaldere vann for å finne mat over en årrekke. Norskehavet hadde en kraftig oppvarming fra 1995 til ca. 2007, deretter har temperaturen sunket og er nå tilbake ned ikke langt over langtidsgjennomsnittet. Og det er altså i denne nedkjølingsperioden makrellbestanden har fått sin største vekst og utbredelse. Generelt ser det ut til at både oppvarmingen og nedkjølingen har vært gunstig for pelagisk rekruttering, og spesielt kolmule og makrell har gjort det godt gjennom begge periodene. I motsetning til NVG-sild er gyteområdene deres utenfor Norskehavet og yngelen deres opplever trolig mindre predasjon enn NVG-silda? NVG-yngelen har fått det hardere og hardere siden makrellen begynte å opptre i larvene og yngelens drivbaner i Norskehavet fra rundt 2008. Dette reflekteres blant annet i at det tradisjonelle rekrutteringsmønsteret i NVG-bestanden ser ut til å ha brutt sammen etter 2004.
Hypoteser må testes
- Hvor sikker er du på dette?
- Det er en hypotese. Men det er også en hypotese at det er lakselus som tar knekken på bestandene av villaks i dag. Villaksbestandene var mye større på 70-tallet -- men da var makrellbestanden og sildebestanden omtrent null, slik at konkurransen der ute for laksepostsmolten nær null. Dette ga seg utslag i fantastisk vekst, overlevelse og eventyrfiske av laks kontinuerlig fra Grønland til øverst i elvene over hele Europa. Nå ser vi det motsatte over hele Europa. Les Svein Aams "Lakseeventyret" fra 1973 på Sunnmøre, så forstår man forskjellen på da og nå, sier han
Bestandsansvarlig for makrell ved HI, Leif Nøttestad, beskrev nylig på Pelagisk Forenings årsmøte makrellens store bestandsvekst og utbredelse som en gladhistorie.
- Det er også en hypotese. Og den hypotesen står altså steilt mot hypotesen om underfiske og overbeiting som jeg har fremsatt. Det er altså flere hypoteser som henger sammen, og det må gjøres en helhetlig og åpen hypotesetesting av hele komplekset. Slik jeg ser det, bør dette arbeidet styres fra utenfor forskningsmiljøene ganske enkelt fordi det knytter seg for mye prestisje til dagens norske fiskeriforvaltningsregime -- som anses å være "verdens beste". Vi har en meget god fiskeriforskning og forvaltning, men akkurat på makrellen ble vi kanskje for gode? Med uakseptable konsekvenser? Kanskje det er Riksrevisjonen som bør stå for og styre en slik prosess? Men det haster. Den kommende sommer vil bli spennende, og lundefuglene på Røst sin hekkesukksess i år vil bli én av de første indikatorene for hva vi kan forvente i form av konsekvenser av den forsterkete makrellbeitingen fremover.
Skeptisk til trafikklys-systemet
Holst er også skeptisk til aspekter ved trafikklys-systemet som skal regulere laksenæringen framover.
- Det legges opp til å bruke infeksjonsnivåer på sjøørret, på laksesmolt i bur, og modeller for strøm, vandring, og smitte som indikator på luseindusert dødelighet på utvandrende villsmolt av laks. Men mens sjøørreten går i fjordene hele tiden og er utsatt for varierende lusesmitte kontinuerlig, går laksesmolten mest mulig direkte rett ut i storhavet med en fart på rundt 20 kilometer per døgn. Laksesmolten i burene blir skylt med gjennomstrømmende luseinfisert fjordvann fire ganger i døgnet i forbindelse med flo og fjære uten sjans til å stikke unna, og strømmodellene har en fineste oppløsning på 50 meter. Dette er for grovt fordi planktonet og luselarvene fordeler seg i mye finere strukturer i fjordene og derved også smitteprosessene. Skal en bruke dødelighet på utvandrende villsmolt av laks som styringsindikator for vekst i oppdrettsnæringen, må det brukes indikatorer som knytter direkte til dokumentert luseindusert dødelighet hos den utvandrende laksesmolten, sier Holst.
Men dersom dette blir gjort, er han er redd næringen kan vokse ganske fritt i samtlige områder.
- Det vil hverken være bra for næringen selv, for eksempel med tanke på sykdomssituasjonen, eller for sjøørreten, i en del områder. Også dette har jeg tatt opp med Havforskningsinstituttet flere ganger, men interessen er laber, sier han.
Mer detaljerte faglige vurderinger vil han legge fram på Lofotseminaret.
