– Vi er i gang med en diversifiseringsprosess på oppdrett i Norge. Det er viktig for både eksportindustrien og verdens behov for mat fra havet, sier Nofima-forsker Øyvind J. Hansen i en pressemelding.
I årene etter at torskeoppdrettsaktørene forsvant fortsatte Nofima å avle videre på oppdrettstorsken. Fagmiljøet på torskeavlsstasjonen har imidlertid også benyttet kunnskapen og infrastrukturen til andre formål. Senter for marin akvakultur har som formål bruke kunnskapen fra avlsprogrammet for torsk til å bidra til kunnskap om marine arter i oppdrett og har konsesjoner for flere marine arter.
– Dersom Senter for marin akvakultur skal jobbe effektivt med flere arter ville økt vannkapasitet gitt en bedre utnyttelse av arealene, sier Hansen.
På avlsstasjonen han leder, er familiematerialet til rognkjeksen allerede rikt. Arbeidet med å avle fram en frisk, robust og passe sulten lusespiser til bruk i lakseoppdrett, har foregått i samarbeid med industrielle aktører i mange år – og begynner også å gi gode resultater.
– Kunnskap, infrastruktur og torsk er også blitt benyttet til studier av havforsuring og mikroplast, dette er kunnskap som er meget viktig for både industri og forvaltning. Eksponeringsstudier på torsk hvor en kan følge med på effekten gjennom flere generasjoner, vil lett kunne gjennomføres ved senter for marin akvakultur, sier Hansen i pressemeldingen.
Bruk av ultralyd til kjønnsbestemming er standard rutine i avlsprogrammet for torsk for å få riktig balanse mellom kjønnene hos utvalgt torsk. Ved hjelp av ultralyd kan fisken kjønnsbestemmes uten at den avlives. Før jul ble Hansen derfor invitert av forskere ved Universitetet i Tromsø til å bruke ultralyd for å kjønnsbestemme polartorsk som skulle bruke disse i et råoljeeksponeringsforsøk.
– Kunnskap og infrastruktur fra avlsprogrammet for torsk kan brukes til mange forskjellige formål men videre genetisk foredling av oppdrettstorsken er det viktigste for oss, slår Hansen fast.
