Innlegg

Skrevet av administrerende direktør i Insula Norge, Sigvald Rist.

Insula AS ble etablert i 2015 som sjømatkonsern med hovedkontor på Leknes i Lofoten, Norge.

Eies av Kverva AS (97,1%), Skottind Invest (1,8%) og andre (1,1%)

Insula springer opprinnelig ut fra merkevareselskapet Lofotprodukt AS, men har i dag en rekke nordiske sjømatbedrifter i sin bedriftsportefølje.

Operative virksomhet er organisert i fire kommersielle forretningsområder; Insula Norge, Insula Sverige, Insula Danmark og Insula Finland.

Høst er jakttid. Høsten er også tiden hvor næringsmiddelindustrien forhandler med dagligvarekjedene om kommende års økonomiske betingelser og hvilket sortiment som skal tilbys forbrukerne når de kommer i butikkene for å handle. Dette omtales ofte som høstjakta.

Regjeringens vådeskudd

I år har også regjeringen meldt seg på med eget jaktlag. De jakter skattemessig inndekning for økte utgifter i en krevende tid.

For oss som jobber med videreforedling, det å omdanne den hele fisken som tas opp av havet til spiseklare produkter som tilbys dagligvarekunder og restaurantgjester i inn- og utland, oppleves regjeringens forslag om innføring av grunnrenteskatt for havbruksnæringen som et alvorlig feilgrep – eller vådeskudd om man vil.

I skatteforslaget er det lagt opp til at oppdretternes inntekt skal beskattes ut fra normprisen, eller laksebørsen Fish Pools Nasdaq-pris.

Nasdaq-prisen beregnes på etterskudd. Den blir altså klar først når året er omme. For oppdretteren innebærer det at de ved å inngå fastprisavtaler med sine kunder i foredlingsindustrien før året begynner, risikerer å avtale en pris som ligger under det som viser seg å bli årets normpris. Da det er normprisen som danner grunnlag for beskatningen, risikerer de altså å måtte betale skatt for en inntekt de ikke fikk.

Konsekvensen av dette er opplagt. Ingen vil ta risikoen på å måtte betale skatt for penger som ikke er tjent, og derved avstår oppdretterne fra å inngå langsiktige avtaler med kundene sine.

Stor usikkerhet

For foredlingsindustrien er dette ekstremt krevende. Kundene våre er dagligvare- og storhusholdningskjeder i inn- og utland. Dette er profesjonelle kunder, med komplekse verdikjeder og behov for forutsigbarhet. Ofte er avtalene med kundene inngått med faste pristerminer på ½ eller ett år.

Bare det siste året har lakseprisen endret seg med mer enn 70 kr pr. kilo. Med slike variasjoner sier det seg selv at det er både usikkert og en stor risiko knyttet til å inngå fastprisavtale med kundene på ferdigvarene, uten tilsvarende sikring mot leverandørene på råvarene.

Over mange år har norske oppdrettere av laks vært i posisjon til å levere stabile og langsiktige kontraktspriser. Dette har gitt grunnlag for stabile arbeidsplasser langs hele kysten vår, langsiktige investeringer og kontinuerlig utviklingsarbeid. På denne måten har vi kunnet tilby foredlede produkter forbrukerne vil ha, og som også har vært i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger om å spise mer fisk. Stabilitet og langsiktighet er nå erstattet med uforutsigbarhet.

Fortsatt mulig å rette opp

Sjømatens store konkurrent om forbrukerens oppmerksomhet i dagligvarebutikkene og på restaurantene, er proteiner fra landbruket. For en rekke av produktene herfra, fastsettes prisen én gang pr. år, i Jordbruksavtalen, som bøndene forhandler seg frem til hos staten. Prisen bestemmer råvarekostnaden for kjøttkaker, pinnekjøtt og wienerpølser. Dette gir forutsigbarhet og rom for utvikling gjennom hele verdikjeden.

Denne effekten av forslaget om grunnrentebeskatning i havbruksnæringen var neppe en del av planen. Jaktlaget fra regjeringen har fortsatt muligheten til å rette opp i dette, og derved begrense skadeomfanget for foredlingsindustrien og mange av dem som jobber her. Men – det krever handling nå.

Dersom Vedum, Skjæran og Støre mener alvor om ønske om økt bearbeiding i Norge, samt fokus på sunnhet, helse og bærekraft. Ja – da må forslaget om at normprisen skal være bestemmende for grunnrenteskatten endres snarest. Skjer ikke det, er det overhengende risiko for at denne høstens skattejakt gir langvarig skade på norsk sjømatnærings foredlingsindustri.

Ref Lovdata: I moderne språkbruk brukes vådeskudd om skudd fra skytevåpen som blir avfyrt ukontrollert. Betegnelsen brukes både om skarpe og løse skudd – også skudd som blir avfyrt under tømming av våpen.