Olve Grotle (H) er fiskeri- og havbruksnæringens mann på Stortinget og i Høyre. Han har argumentert mot lakseskatten og talt for bedre rammevilkår for oppdretterne. Men nå syns han det er på tide å si ifra.

– Jeg tror det er viktig at politikere som meg, som er veldig positiv til havbruk og snakker mye om det, gir beskjed om at her må næringa ta grep. Vi kan ikke i sum ha disse stadige sakene fremover.

Han snakker om de siste uker og måneders oppslag i media om fiskehelse i oppdrett. Der kan følgende nevnes:

Noen unntak

Intrafish treffer Grotle hjemme på Vestlandet. Mer spesifikt Bergen, der han er på Bergen Næringsråd årskonferanse. Denne fredagen er Grieghallen fylt opp med nesten like mange nåværende og tidligere statsråder som det har vært nyheter om utfordring med fiskehelse de siste ukene.

Grotle understreker at han mener de aller fleste gjør en god jobb med å ta vare på fisken. Men nå har mengden av negative hendelser blitt massiv.

– Det er 500 veterinærer og biologer som nok gjør en genuint god jobb. Jeg vet bedriftene er opptatte av dette og at det er dårlig butikk om de ikke får bukt med dette, men jeg tror like fullt det er viktig å spørre seg: gjør man nok? Og er svaret ja, så bør man kanskje likevel gjøre litt mer. Dette er en enormt viktig næring for kysten og hele landet vår, og de må forbedre omdømmet sitt, sier Grotle.

I 2021 viste en spørreundersøkelse at havbruksnæringa hadde et greit omdømme.

– Det blir kanskje et definisjonsspørsmål, man har nok heldigvis et godt omdømme i de viktige markedene og sikkert også i næringslivet generelt. Over 90 prosent av laksen blir eksport til utlandet og da er man kanskje heller ikke så opptatt av omdømmet i Norge siden det meste skal ut av landet. Og når det gjelder spørsmålet om kvalitet på fisken, står jo norsk laks sterkt i utlandet. Men jeg tenker her først og fremst på selve omdømmet i Norge, sier Grotle.

Han viser igjen til medieoppslagene om fiskehelseutfordringene som betyr noe for folk flest sin oppfatning.

– Man kan si det ikke betyr noe siden alt eksporteres, men dette er utfordringer som kan smitte over på andre saker, som for eksempel lakseskatten der jeg mener noen tilhengere av skatten spilte på fordommer og negative sider ved næringen. Det kan være andre ting fremover også, der det er viktig å ha politisk velvilje og velvilje hos folk for å få på plass bedre rammevilkår og økt produksjon. Poenget er at havbruksnæringen ikke lever i et vakuum. Produksjonen skjer i Norge og da er det viktig at aktørene i Norge har en positiv innstilling til denne næringa som jeg selv mener spiller en helt avgjørende rolle for mange distrikt- og kystsamfunn.

Omdømmekspert

BI-professor emerita Peggy Simcic Brønn er ekspert på nettopp omdømme. Hun har fått med seg de siste ukers blest rundt norsk oppdrettslaks.

– Jeg holdt et foredrag for noen år siden om omdømme til norsk fisk og laks, og da sa jeg i grunn at fisk ikke har et omdømme, men Norge har et godt omdømme. Slår du de to sammen så får norsk laks et godt omdømme, forteller hun.

Hun mener norsk laks for det meste har et godt omdømme, men å kun leve på landet sitt omdømme over tid, mener hun blir for lettvint.

– Det vil være ganske arrogant å si at folk alltid vil elske laksen. Man kan ha en krise, men ordner man aldri opp i det, blir det en større utfordring.

– Har du noen forslag til hva man kan gjøre for å forbedre omdømmet?

– Du må gjøre noe før myndighetene sier du må gjøre det. Du får ikke et bra omdømme ved å vente på at noen kommer inn og stopper deg. Næringen må selv ta ansvar og kontrollere, sier hun, og viser til et konkret eksempel:

Professor emerita Peggy Simcic Brønn ved institutt for kommunikasjon og kultur hos Bi. Foto: Bi

– Nå har regjeringen foreslått et krav om antall kvinner i selskapsstyrene. Da kan du ikke etter at kravene er innført komme og skryte av at du har mangfold og likestilling. Det ville ikke vært troverdig, mener hun.

Simcic Brønn, som selv er fra USA, er klar på at norsk laks har et mye bedre omdømme enn laks fra Canada eller Chile.

– Men hvor viktig er det for norsk havbruksnæring å ha et godt omdømme i Norge?

– De lokale oppfatningene er viktig. Det går på hvordan de ser industrien oppføre seg. De får mye penger ut av lokale ressurser og det vil alltid vekke noe harme hos noen. Det er noe forskjell på andre industrier. Kraftindustrien påvirker folks lommebok, det skader kundeforholdene mer. Det samme gjelder varehandelen når folk ser prisene øke der samtidig som den økonomiske situasjon er dårlig.

Selv som omdømmekspert vedgår hun at det er en gåte hvordan et godt og dårlig omdømme blir håndtert av nordmenn.

– Du kan si folk ikke kjøper noe fra selskap med dårlig omdømme, men de gjør det. Telenor hadde for noen år siden fryktelig dårlig omdømme, men man kjøpte produkter fra dem. Det er litt samme situasjon her. Men det vil ikke være bærekraftig med dårlig omdømme for alltid, det vil påvirke hele industrien.

Simcic Brønn tror mange vil si omdømmet til det ene eller andre bare er sett på som overfladisk hos folk flest.

– Man kan anklage noen for å være kyniske og bare ta grep for å forbedre omdømmet sitt. Til det er mitt svar: Ja, men det er jo fordi de bryr seg om hva folk tenker om det. Det er bedre enn at de ikke bryr seg. Som samfunn trenger vi noen som viser at de er allright.

Rokker ikke ved egen holdning

Mens Simcic Brønn kun har fulgt havbruksnæringen fra utsiden, har Grotle blitt godt kjent med den de siste årene som Høyres fiskeripolitiske talsperson.

– Hva gjør deg med deg når du ser alle disse sakene om fiskehelseproblemer?

– Det gjør ikke noe med min grunnholdning til næringen, selv om jeg selvsagt ser de ulike utfordringene som næringen utvilsomt har. Men selv om jeg altså har en positiv holdning til næringen og ikke minst er opptatt å få til en bærekraftig vekst og utvikling, mener jeg det like fullt vil være å gjøre næringa en bjørnetjeneste om jeg ikke nå sier fra om at jeg mener næringen må gire ned et hakk og ha en ekstrainnsats for å unngå alle disse enkeltstående sakene, sier Grotle og fortsetter:

Solen skinner over Bergen en kald novemberdag, men Grotle frykter mørke skyer for oppdrettsnæringens vilkår om næringen ikke tar tak. Foto: Jan Willie Olsen

– Jeg forstår at man ikke kan bli kvitt alt, ikke minst fordi dette både handler om biologi og arbeid under forhold utendørs som kan være utfordrende. Men det er noe med mengden og signalene som sendes der det virker som man ikke tar det på alvor og bagatelliserer det. Det tror jeg er en dårlig strategi, også rent mediemessig.

Mye positivt, men

I august slapp PWC Norge Klimaindeksen som forteller hvor mange selskap som kutter klimautslipp i tråd med Parisavtalen. Fire av de ni selskapene som gjorde det, var fra havbruksnæringen.

Under årskonferansen i Grieghallen kom PWC med vestlandsversjonen, som fortalte at kun fem av de 50 største selskapene på Vestlandet kutter i tråd med avtalen. Alle selskapene var fra havbruksnæringen, i Bremnes Seashore, Grieg Seafood, Mowi, Lerøy og Skretting.

– Det skjer altså mye positivt, og jeg vet at det investeres stort i teknologi som har som mål å bedre fiskehelse og få bedre bærekraft. Det blir gjort mye. Men alle disse sakene i sum i det siste fører til at havbruksnæringen taper omdømme. Det må næringen ta på alvor, og det er faktisk også slik at det bare næringen selv som kan gjøre noe med det.

For ordens skyld tok fiskeri- og havministeren selv et oppgjør med samme tematikk noen dager etter Intrafish traff Grotle. Det kan du lese mer om her.