Tirsdag formiddag ruller reaksjonene inn på myndighetenes nye fargelegging av produksjonsområdene for oppdrett der ni av 13 produksjonsområdet får vekst.
Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, mener innretningen på tildelingsrunden for vekst i 2020 bryter med den opprinnelige hensikten til trafikklysordningen.
- Verre enn noen gang
Han påpeker at da trafikklysene ble innført, skulle den fungere som en incitamentordning, der oppdrettere som hadde lagt ned innsats for å drive bærekraftig, ble belønnet med vekst.
- Først vil alle som er i grønt område få tilbud om å kjøpe 1 prosent vekst, deretter legges 5 prosent av veksten ut på anbud. Dette er verre enn noen gang, og bryter etter vårt syn med den opprinnelige intensjonen i trafikklysordningen, sier Eriksson.
Større skille
Prisen som er satt for å kjøpe økt kapasitet er 156.000 kroner per tonn, omlag 156 mill. kr per konsesjon. Det mener Sjømatbedriftene er en stiv pris.
- Det blir vanskelig for familieeide og lokalt eide selskap å kunne bli med på veksten. Med et slikt regime frykter jeg at vi vil få et enda større skille mellom de store børsnoterte og lokalt eide selskapene, sier han.
Eriksson mener det er bra at det nå legges opp til en netto vekst på 24 000.tonn.
- Dette vil ha stor betydning for arbeidsplasser og verdiskapning i distriktene. Paradokset er at de selskapene som har vært i førersete på å skape gode og bærekraftige produksjonsområder ikke får den belønning de skulle ha hatt, ved å få samme mulighet til å delta i veksten, sier Eriksson.
Fra rødt til grønt
Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge, understreker i en pressemelding tirsdag at de to «røde» områdene, produksjonsområde 4 (Nordhordland til Stadt), samt produksjonsområde 5 (Stadt til Hustadvika), nå må over på rett farge.
– I de neste to årene skal vi jobbe videre for å nå målet om at sone fire og fem skal bli grønn. Havbruksnæringen har de siste årene gjort store investeringer i teknologi som skal få bukt med lakselus-utfordringene, og vi forventer å se effekt av investeringene i tiden som kommer, sier Grøttum.
- Svekket incitament
I sitt høringsinnspill før jul ba Sjømat Norge om at fire prosent av veksten skulle gå til eksisterende tillatelser som har bidratt til at ni av områdene har gått i grønt.
- Det er beklagelig at disse kun får kjøpe en prosent av veksten til fastpris, sier Grøttum.
Han viser til at det var sentralt å lage en ordning som premierer kollektive tiltak for å redusere nivåene av lakselus. Når en så liten del av veksten avsettes til bedriftene som har gjennomført forbedringer, blir incitamentet svekket, påpeker han.
- Må evalueres
Grøttum mener at fremover er man nødt til å se hvordan trafikklysordningen kan videreutvikles for å gjøre den mer treffsikker.
– Dagens trafikklys ordninger baserer seg på modeller som ikke kvantifiserer hvilken populasjonsregulerende effekt lus fra oppdrett har på vill laksefisk. Med tanke på hvilke store samfunnsøkonomisk effekter konklusjonen fra denne modellen har så er det et stort behov for å gjennomføre en uavhengig evaluering av modellen.
Les også:
Trafikklysene er klare: To områder får rødt lys
Små endringer på børsen etter trafikklysene – Mowi kommer dårligst ut
