- Utviklingstillatelsene er særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
- Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.
- Teknologien som blir utviklet i prosjektene skal deles slik at den kommer hele næringen til gode.
- Etter endt prosjektperiode kan tillatelsene, etter visse kriterier, konverteres til ordinære tillatelser – mot et vederlag på 10 millioner kroner per tillatelse (KPI-justert).
- Ordningen med utviklingstillatelser er i første omgang etablert som en prøveordning i to år. Søknadsfrist var 17. november 2017.
- Totalt kom det inn 104 ulike søknader om totalt 898 tillatelser. Flere selskaper leverte mer enn én søknad. Søknadene behandles løpende. Av søknadene som er blitt behandlet så langt, har de fleste fått avslag og/eller avkortet antall innvilgede tillatelser.
Kilde: Fiskeridirektoratet / IntraFish.no
– Det er veldig spennende at vi nå endelig er i gang med testingen av konseptet i fullskala, sier Geir Hauge til IntraFish.
Han er daglig leder i Biosort, et teknologiselskap som i samarbeid med Scale AQ leverer systemet Cermaq bruker i sin såkalte iFarm. Det er et utviklingsprosjekt som har fått fire utviklingstillatelser for å teste konseptet med individbasert lakseoppdrett.
– Ved hjelp av kameraer og programvare skal vi ved å se på prikkene til laksen og kjenne den igjen på individnivå. Hver laks skal få sin egen helsejournal, og vi skal kunne behandle dem som individer, sier Hauge.
Kjenner igjen laksen på prikkene
Det er imidlertid en lang vei å gå før konseptet er ferdig – Hauge mener at det vil ta minst fem år før de har kommersielle systemer tilgjengelig.
– Foreløpig har vi ikke individgjenkjenning, men vi er temmelig sikre på at det skal gå. Vi har fulgt fisk fra 100 gram til 3 kilo, og sett at prikkene er slik at vi klarer å følge individene.
Biosort har lenge hatt noen få laks i tanker på Fornebu utenfor Oslo som de har kjørt forsøk på. De har også kjørt forsøk på to grupper laks på henholdsvis 2.000 og 10.000 fisk ved Havforskningsinstituttet. Men nå får de virkelig testet konseptet.
– Det er snakk om tre merder, med cirka 150.000 fisk pr. merd, i Steigen kommune i Nordland. Fisken har vært i sjøen siden september for fiskeadferdstesting i iFarm-merden med nottak og smal passasje til overflaten, men det var som sagt først i februar vi installerte alle kameraer og sensorer i merden.
Konseptet er en slags tubenot, hvor fisken det meste av tiden står dypt i merden. For å komme opp til overflaten må den passere et smalt punkt på rundt seks meters dybde. Her står utstyret til Biosort. Det er blant annet lys, kameraer og datamaskiner.
– En laks reflekterer mye lys, så det er ikke bare-bare å ta gode bilder med kunstig lys. Vi har mulighet for å regulere både lysintensitet og farger, og har elleve kameraer med veldig god oppløsning. I tillegg må vi ha kraftige datamaskiner, siden en del av beslutningene må tas lokalt på mikrosekunder.
Lener seg på selvkjørende biler
Ifølge Hauge nyter de godt av at det jobbes mye med selvkjørende biler.
– Det er noe av den samme teknologien vi benyttes. Bilder fra ulike kameraer som benyttes til ulike beslutninger som tas svært raskt.
Innsamling av bilder er nå i gang for fullt. Det er steg en. Steg to er å utvikle programvaren som tolker bildene riktig, og klarer å gjenkjenne de ulike fiskene.
– Vi har fire programmerere, og er i gang med å ansette flere. Jeg håper og tror at vi er en attraktiv arbeidsplass – her får en være med på banebrytende teknologiutvikling, sier Hauge.
Totalt er det 13 ansatte i Biosort.
Vil sortere ut fisk med robot-hov
Biosort ble etablert av noen tidligere Tomra-ansatte i 2010. Ideen var å sortere ut rømt oppdrettslaks i elv.
– Vi bygget prototyp, og beviste at det var mulig. Så viste det seg at det kommersielle grunnlaget ikke var der – hvem skal betale for dette systemet?
Selskapet endret forretningsmodell, og ville utvikle en fiskehelseskanner som så på hver enkelt fisk – og skulle redusere sykdom og svinn.
Etter hvert kom ordningen med utviklingstillatelser, og Biosort søkte sammen med Cermaq og ti tillatelser. De fikk fire, men valgte likevel å gå videre med prosjektet – i en nedskalert versjon. Totalt investerer Cermaq 580 millioner kroner i konseptet.
– Selv etter prosjektet er gjennomført vil det gjenstå betydelig arbeid for å få kontroll med fiskesykdommer, sier Hauge.
I første omgang jobber de altså med individgjenkjenning. Neste steg blir et sorteringssystem.
– Mot slutten av 2021 håper vi å komme i gang med forsøk av dette. Planen er å ha en slags robot-hov som da kan ta ut fisk vi av ulike grunner ikke ønsker å produsere videre, som for eksempel smittebærende fisk.
«Robot-hoven» skal hente fisken til en mindre merd inne i merden, hvor fisken skal stå inntil den blir hentet av brønnbåt.
– Dermed kan vi ta ut fisk som for eksempel er avmagret, deformert, eller er såkalte taperfisk som typisk tiltrekker seg mye lakselus.
Ambisiøst prosjekt
Etter hvert kan de også ta ut større grupper fisk til slakt.
– Vi kan sortere fisk på størrelse – ikke ta ut all fisken på en gang slik det er vanlig i dag, men for eksempel den tredelen som er størst.
Nå testes konseptet på tre merder. Senere i år skal det testes på ni merder – før det blir ytterligere ni merder i 2022.
– Det er et ambisiøst prosjekt, og det er ikke mulig å vite hvordan det skal designes før det testes. Vi lærer hele tiden nye ting. Fisken skal ha det minst like bra som i en vanlig merd, helst bedre, avslutter Hauge.
