Vega Arbeiderparti bekrefter til IntraFish at de ikke kommer til å endre standpunkt i saken, de har hele tiden kjempet for oppdrettsvirksomhet i kommunen. Verdens største lakseselskap, Mowi, har i utgangspunktet fått ja til å drive oppdrett i verdensarvområdet. I tillegg driver Nova Sea og Vega Sjøfarm der fra før.

Rapporten er laget etter at Statsforvalteren og Riksforvalteren har bedt kommunen utrede bedre hvorvidt oppdrett er forenelig med verdensarvstatusen. Det er et selskap anerkjent av UNESCO, Instead Heritage, som står bak rapporten.

– Selv om rapporten så tydelig sier at oppdrettsanlegg ikke er forenelig med verdensarvstatus, så ønsker dere fortsatt dette?

Hilde Sprækenhus i Vega Arbeiderparti. Foto: Privat

– Ja, vi begrunner det med at det er plan- og bygningsloven som bestemmer, og den følger vi. Alle sektormyndigheter har sagt ja. Alt som oppdrettsnæringen skal følge er innenfor de parameterne og lovkravene de har. Vi har ingen hjemmel for å si nei, vi har ingen hjemmel som sier at man kan si nei til oppdrett når Unesco sier nei. Det er arbeidsplasser vi er opptatt av, vi trenger flere føtter å stå på, ikke bare turisme og verdensarv, sier leder for Vega Arbeiderparti og varaordfører i kommunen, Hilde Sprækenhus, til Intrafish.

Arbeiderpartiet har 9 av 15 representanter i kommunestyret.

Dette er saken:
  • Etter flere runder hos sektormyndighetene ga Nærings og fiskeridepartementet Mowi betinget ja til oppdrett på Rørskjæran i Vega i 2021.
  • Tillatelsen forutsetter at dette er forenelig med ny kommunedelplan for kystsonen i Vega kommune.
  • Riksantikvaren og Statsforvalteren i Nordland kom med innsigelser til kommunedelplan for kystsonen i Vega kommune, som følge av to planlagte akvakulturlokaliteter innenfor Vega verdensarvområde. De mente at oppdrett sin påvirkning på verdensarvområdet ikke var godt nok utredet.
  • Det ble bestemt at det skulle gjøre tilleggsutredninger, og det internasjonale selskapet «Instead Heritage», som UNESCO bruker til å gjøre slike utredninger, har laget en rapport som vurderer ulik påvirkning på verdensarvområdet.
  • Nå som rapporten foreligger skal kystsoneplanen på nytt opp i kommunestyret. Rapporten er lagt ut på høring med frist 30. september.
  • Dersom det fortsatt er innsigelser til planen, går saken til endelig avgjørelse hos Kommunal- og distriktsdepartementet.

Bør flytte anleggene

Per-Anton Nesjan er kommunestyremedlem for Rødt i Vega kommune og styremedlem i Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv. Han er ikke enig med varaordføreren i Vega.

– Konklusjonen i rapporten betyr at det ikke kan etableres oppdrettsanlegg innenfor verdensarvområde, hvis man skal følge denne tilrådningen. Jeg mener man bør følge tilrådningen og ta konsekvensen av det. De selskapene som har fått tillatelse må få en tilsvarende tillatelse en annen plass. Jeg synes i den sammenheng, at det bør vurderes om det er plass innenfor Vega kommunes grenser, utenfor verdensarvområde. Det bør være førsteprioritet. Hvis det viser seg å ikke være mulig, må de som har fått tillatelsen få et areal en annen plass, sier Nesjan.

Per-Anton Nesjan i Rødt Vega er mostander av oppdrett i verdensarvområde. Foto: Privat

Betent sak

Spørsmålet om oppdrett er forenelig med statusen som verdensarvområde har vært gjenstand for stor debatt og en omfattende byråkratisk behandling.

Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2021 etter en lang byråkratisk prosess Mowi tillatelse til oppdrett i Rørskjæran i Vega.

Tillatelsen forutsetter at dette er forenelig med ny kommunedelplan for kystsonen i Vega kommune.

Riksantikvaren og Statsforvalteren i Nordland kom med innsigelser til kystsoneplanen, som tillater oppdrettsanlegg i området.

Det ble bestemt at det skulle gjennomføres en tilleggsutredning som skulle vurdere hvorvidt oppdrett og verdensarvstatusen er forenelig.

Det er Riksantikvaren som har lagt ut for rapporten med en prislapp på seks millioner kroner.

«Per nå finnes det utilstrekkelig kunnskap som kan bekrefte de samlede virkningene som oppstår når det etableres flere anlegg i marine økosystemer som allerede anses som skjøre. Begge de foreslåtte anleggene innenfor verdensarvområdet vil ha potensielle negative effekter på stedsfølelsen som ikke kan anses som ubetydelige», står det i rapporten.

Dunværet Lånan og Jon Suul. Foto: rune ytreberg

Også andre anlegg må vurderes

Rapporten peker også på at man må revurdere eksisterende anlegg i området rundt.

«Ettersom det ikke er akseptabelt med noen form for forringelse på de enestående universelle verdiene bør de to foreslåtte akvakulturanleggene ikke godkjennes. Med en oppfatning av de nåværende svekkede forholdene bør også de allerede eksisterende akvakulturanleggene innenfor eller i nærheten av verdensarvområdet, inkludert i nabokommuner, revurderes» lyder det i rapporten.

Det finnes allerede to oppdrettsanlegg i verdensarvområdet, som ble etablert i 2011.

Ønsker å legge bak seg strid

Nesjan i Rødt er glad for at det er en tydelig konklusjon i rapporten.

– Hvis det kan bidra til å avklare denne situasjonen, er det bra. Da kan vi legge vekk den striden som har vært i kommunen og så kan vi gå videre med å utvikle området med ivaretagelse av verdensarvverdiene. Vi holder på å søke om å etablere en folkehøyskole blant annet, noe som kan være en mulighet for arbeidsplasser og for å få aktivitet både på hovedøya og ute i område. Den må selvsagt også være i tråd med verdensarvverdien.

Riksantikvaren vil foreløpig ikke si om de kommer til å trekke innsigelsene.

– Det er en omfattende rapport og vi er i ferd med å sette oss inn i hva de sier. Vi kommer til å levere et svar innen høringsfristen går ut 30. september, sier kommunikasjonsdirektør Trude Isaksen til IntraFish.

IntraFish har også vært i kontakt med Statsforvalteren i Nordland, men de har så langt ikke kommet med en kommentar til saken.

Står fast på at oppdrett er veien å gå

– Vi mener at det er et reversibelt tiltak, man kan fjerne anleggene hvis man ser at det har negativ effekt, enten på fugl eller natur, eller det visuelle. Vi har siden 2011 hatt oppdrettsanlegg ved Skogholmen, og vi har hatt guidet tur forbi oppdrettsanlegget. Tilbakemeldingen vi får fra folk, er at de sier at det må være fantastisk å lage mat i et sånt område. Vi er opptatt av at hvis det blir etablert oppdrettsanlegg i verdensarvområde, må det gjerne gjøres forskning også. Vi vil gjerne ansvarliggjøre operatørene, at de stiller med midler til forskning, og gjerne prøver ut nye miljøvennlige tiltak. Sektoren blir hardt regulert av myndighetene på fiskehelse og miljø. Det betyr ikke at man kan kjøre på og si «fritt fram». Men det kan være et kvalitetsstempel å lage mat i verdensarvområde, mener varaordføreren i Vega.

Vega og verdensarvstatus
  • Vegaøyan ble skrevet inn på UNESCOs liste over verdens natur- og kulturarv i 2004.
  • Skjærgården ytterst ute mot storhavet ble det første norske kulturlandskapet som oppnådde en slik status. Verdensarvstatusen ble gitt til et landskap av øyer langs en ekstrem værhard kyst.
  • Unescos verdensarvkomité skriver i sin begrunnelse: «Vegaøyan viser hvordan generasjoner av fiskere og bønder gjennom de siste 1.500 år har opprettholdt en bærekraftig levemåte i et værhardt område nær Polarsirkelen, basert på den nå unike tradisjonen med ærfugldrift. Statusen er også en hyllest til kvinners bidrag til dunprosessen.»

Selv om hverken Riksantikvaren eller Statsforvalteren i Nordland har sagt om de kommer til å trekke innsigelsene eller ikke, er varaordføreren ganske sikker på at de vil bli opprettholdt.

– Jeg tror ikke de blir trukket tilbake og at vi ikke er ferdige med denne saken enda, sier Sprækenhus videre.

– Vi holder fast ved kystsoneplanen slik den foreligger. Blir ikke innsigelsene trukket, går det videre til departementet for endelig avgjørelse. Og da må vi sette oss ned med politisk nivå. Så blir det til slutt en politisk beslutning. Og så må statsparten gjøre sin oppgave opp imot Unesco, og ikke mist se på lovverket. Vi behandler etter gjeldende lovverk som finnes i Norge, plan- og bygningsloven.

Kostbart for kommunen

Varaordføreren forteller om en lang og kostbar prosess for kommunen.

– Vega kommune bruker uhorvelig store ressurser i administrasjon på denne saken. Det har gått ufattelig mange timer bare på denne rapporten. Vi vil også diskutere verdensarvforvaltning fremover med staten. Vi går ikke med på at det er så svart- hvitt, at vi enten skal av listen eller ikke ha oppdrett. Vi skal fortsatt ha verdensarvstatusen og vi skal fortsatt leve av havet og ha et næringsliv. Det er vi ikke i tvil om, sier hun.

– Det er bra at vi har fått denne rapporten og disse konklusjonene, fordi nå har vi mulighet til å komme til forhandlingsbordet for å diskutere med statsparten hvordan utviklingen og næringslivet skal være i verdensarvområdet. Vi er veldig opptatt av den innskrivingsteksten som sier klart at vi skal ha lik utvikling i verdensarvområdet som øvrig i Norge. For det var viktig for oss når vi gikk med på søknad om verdensarvstatus, fortsetter Sprækenhus.

Dette sier Mowi

Mowi ønsker ikke å uttale seg om innholdet i rapporten enda.

– Vi gjennomgår nå rapporten, og vil benytte de neste ukene til å komme med våre innspill og vurderinger av innholdet i den, skriver kommunikasjonsrådgiver Eivind Nævdal-Bolstad i en epost til IntraFish.