Helge Singelstad med kraftig skyts mot både Sp og «eliten i hovedstaden»

Helge Singselstad retter spesielt skytset mot Senterpartiet og partiets finanspolitiske talsmann, Geir Pollestad.

Singelstad beskylder distriktspartiet Sp for å være «distriktsfiendtlig» .

Utgangspunktet var et intervju med Pollestad i Klassekampen, der Sp-politikeren lover at lakselobbyen ikke vil vinne fram om lakseskatt. Det fikk styrelederen i sjømatkonsernet Austevoll Seafood til å steile.

– Hvorfor er du så sint?

– Jeg er ikke sint, men jeg er fortvilet, ja, nesten deprimert på kystens vegne. Og grunnen er at jeg er brennende opptatt av å bygge industri og skape verdier. Jeg har snart brukt 30 år av mitt liv på et av «lagene» som har bygget opp havbruksnæringa til å bli én av de største bidragsyterne til velferdsstaten. Men nå blir vi definert ut; det skaper et inntrykk av at næringa ikke bidrar, og det er fryktelig trist. Faktum er nemlig at næringa allerede betaler enorme beløp i skatter og avgifter, i tillegg til ordinær skattlegging av næringslivet, sier Singelstad.

Et regnestykke

Han underbygger påstanden med følgende regnestykke:

I løpet av fire år fra 2018/19 til 2021 har norske lakseprodusenter betalt:

• 11,2 milliarder kroner i det Singelstad kaller «frivillig skatt» for retten til å øke produksjonen
• 2,3 milliarder i en lovpålagt eksportavgift
• Rundt 600 millioner kroner i produksjonsavgift (den ble innført 1. januar i fjor)

Summen blir 14,2 milliarder kroner i skatter og avgifter til det offentlige utover annen ordinær skattlegging.

– Og nå foreslår altså regjeringen at Stortinget, på toppen av de enorme ekstraskattene, skal ilegge Norges viktigste distriktsnæring en grunnrenteskatt på 40 prosent. Det vil si at selskapsskatt og grunnrenteskatt aleine gir næringa en skattebyrde på 62 prosent. Jeg minner om at sjømatnæringa direkte og indirekte sysselsetter over 90.000 mennesker. Det denne næringa har skapt, er grunnlaget for sysselsetting, fortsatt bosetting og dermed framtidshåp i mange små og store lokalsamfunn langs kysten. Og det gjerne på knauser og skjær der man knapt kunne tru at nokon kunne bu, sier han.

Indignert over Oslo

Singelstad kan vanskelig gi nok uttrykk for hvor indignert han er over at mange får et inntrykk av at havbruk ikke bidrar nok til fellesskapet.

– Jeg er særlig skuffet over at folk i sentrale funksjoner, som finansminister Trygve Slagsvold Vedum og hans partifelle Geir Pollestad, gjør hva de kan for å skape et inntrykk av at næringa ikke bidrar til velferdsstaten. Hvordan kan de tro at folk langs kysten skal tro på slikt, de vet jo bedre.

Senterpartiet: Lakselobbyen vil ikke vinne fram om lakseskatt

Les mer

Singelstad sier at knapt noen kunne tenke seg at myndighetene, over natta, ville innføre tiltak eller et skatteregime som ville knuse grunnlaget for andre sammenlignbare store selskaper, for eksempel Norsk Hydro, med konsekvenser som ville strupe kapitaltilgang, finansieringsevne og dermed svekke investeringsevnen og grunnlaget for arbeid og inntekt for de ansatte i Høyanger, på Husnes eller på Karmøy.

– Man kan av og til lure på om det er fordi Hydro har hovedkontoret i Oslo, og at toppbyråkraten, professoren eller eksperten, kort sagt eliten i hovedstaden, ikke forstår seg på næringas verdikjede. Det må åpenbart være svært mangelfull innsikt, eller kunnskap, om verdikjeden, og ikke minst om hva som kreves av kunnskap, arbeidsvilje og kapital for å lykkes med den enorme matproduksjonen som foregår langs kysten, sier han.

Pollestad svarer

IntraFish har spurt Pollestad om ikke Singelstad har rett når han framholder at det bak forslaget står «noen få toppbyråkrater, professorer og såkalte eksperter med bostedsadresse Oslo».

– Nei, svarer Sps finanspolitiske talsperson:

– Jeg har sjelden fått så mange positive tilbakemeldinger på et skatteforslag, både fra by og land, og fra kysten ikke minst. Vi kjenner godt til hvor viktig havbruk er for sysselsetting og verdiskaping i sårbare kystsamfunn. Det er blant annet derfor vi vil styrke kommuneøkonomien, sier Pollestad til IntraFish.

Singelstad har gitt IntraFish Pollestad tillatelse til å lese gjennom intervjuet før det publiseres, slik at han kan gi samtidig tilsvar. Journalister har i utgangspunktet ikke lov til å vise andre kilder upublisert materiale.

Singelstad sparer nemlig ikke på konfekten. Da spør IntraFish:

I strid med eget program

– Men i et leserinnlegg om grunnrenteskatten på IntraFish stiller du flere spørsmål enn du argumenterer for hva du sjøl mener. Hvorfor?

Fiskeriministeren: – Ikke unaturlig at selskapene venter med store investeringer

Les mer

– Vel, jeg har tillatt meg en retorisk form. Jeg tror Pollestad undervurderer kystens ordførere, og innbyggere, når han tror det er «lobbyisme» fra næringslivet som gjør at innbyggerne langs kysten reagerer på regjeringens distriktsfiendtlige forslag. Det er jo kystens ordførere som kjemper for lokalt næringsliv, tusenvis av arbeidsplasser, inntekter og bosetting, ja, kort sagt virkeliggjøre målene i egne partiprogram. Næringslivet kan ikke kontrollere dem, eller bestemme hva de skal si, men jeg tror Pollestad kan regne med at vi står sammen. Det er ikke tvil om at kystens ordførere, ikke bare fra Sp, forstår at dette forslaget er direkte i strid med nasjonens og ikke minst kystens interesser. Det er jo Sps egen toppledelse, i regjering og Storting, Vedum og Pollestad, som har snudd fra det de mente i 2019/20 og som opptrer i strid med eget parti sin politikk, sier Singelstad.

Svarer på tiltale

IntraFish lar Pollestad svare på kritikken og stiller han spørsmålet:

– Når Singelstad beskylder deg som representer et parti med sterkere distriktsprofil enn de fleste, for å være «distriktsfiendtlig». Det må da svi?

– Hele tanken bak forslaget er at vi ønsker å skjerme det store flertallet av små og mellomstore selskaper mot grunnrenteskatten, samt å sende en stor del av verdiskapingen som skjer langs kysten, tilbake til kommunene. Det er naturlig med en viss usikkerhet når et slikt forslag kommer på bordet. Men det skal vi klare å handtere, sier Pollestad.

Svaret er neppe egnet til å mildne Singelstad, som blir stilt følgende oppfølgingsspørsmål:

En katastrofe

– Du sier at du ikke forstår hvorfor forslaget liksom blir mindre skadelig ved at regjeringen påstår at lakseskatten er ment bare å ramme de store. Er du uenig i at de små må skjermer?

– Jeg påpeker de skadelige konsekvensene av regjeringens forslag. Å pålegge næringa 40 prosent grunnrenteskatt over natta, på toppen av andre skatter og selskapsskatter på 22 prosent, er en katastrofe. Husk at der kommer andre skatter og avgifter i tillegg til de 62 prosentene, sier Singelstad.

I et debattinnlegg som IntraFish publiserte mandag, skreiv han at « skattesatsen passerer 80 prosent , og det er før det som betales (kunne blitt betalt) for konsesjonsvolum!».

Skadelig demagogi

– Men er du uenig i at de små må skjermes?

Distriktsfiendtlig? Kan det bli verre? Pollestad, kysten må vinne frem!

Les mer

– Konsekvensene av regjeringens forslag er så skadelige for samfunnet, ikke minst på lengre sikt, at vi ikke kan godta regjeringen og Pollestad sin demagogi. De småliggjør dette til en debatt om store mot små selskaper. Sjømatnæringa består av små, mellomstore og store selskaper. Næringsaktørene lever i en symbiose og utfyller hverandre på en god måte. Det er ikke unaturlig at ei næring etter hvert utvikler et mangfold av selskaper. Jeg tror samfunnet nyter godt av, og trenger, noen lokomotiver.

Singelstad gjør et poeng av geografisk plassering:

– Merk deg at de fleste, eller forresten, alle sjømatselskapene store som små, har hovedkontor utenfor Oslo, spredt langs kysten. Årsaken er rett og slett at det er der du finner kompetansen som kreves, og på toppen av det, noen eiermiljøer som gjennom tiår har vært utholdende og sett potensialet i næringa. Det har ikke vært lett, mange har gitt opp, eller dessverre gått konkurs. Men som vi vet, noen har holdt ut og bygget ei fantastisk næring.

Ufattelig

Singelstad mener det er «ufattelig» at regjeringen foreslår noe som han mener «kveler» kraften og incentivene til investeringer, forskning, utvikling og vekst i ei distriktsnæring.

– Næringa er allerede viktig i dag, men tenk hva den kan bli om regjeringen hadde arbeidet med oss ​​og våre leverandører, og ikke mot oss. Det blir krevende nok for våre etterkommere å utvikle et næringsliv som skal ta plassen etter olje og gass, sjøl uten at sentrale myndigheter motarbeider dem. Jeg tror kystens folk også i framtida må kjempe for seg sjøl og sine sambygdinger.

Sysselsetting i havbruk

Singelstad viser til offentlige ringvirkningsanalyser og til selskapenes årsrapporter for dem som er interessert i hva næringa bidrar med til den norske velferdsstaten.

Forskningsinstitusjonen Nofima anslår antall direkte og indirekte sysselsatte i norsk akvakultur til rundt 54.000 mennesker , inkludert slakterier, foredlingsbedrifter, leverandørindustri og salg.

Småsparerne

Austevoll Seafood sitt datterselskap, Lerøy Seafood Group, sysselsetter rundt 5.500 mennesker og av dem mer enn 3.500 bare i Norge.

Line Ellingsen: – Bjørnar Skjæran tar feil

Les mer

Lerøy har mer enn 18.000 norske aksjonærer som eier aksjer for inntil en halv million kroner hver.

– Vel, det var før regjeringen knuste aksjonærenes «sparegris» som trolig var tiltenkt som tilskudd til framtidig pensjon, sier Singelstad.

Han mener at i forbindelse med regjeringens forslag om grunnrenteskatt snakkes det «gjennomgående nedlatende om de børsnoterte selskapene».

– Jeg har spurt hvorfor? Er det småaksjonærene Pollestad ikke liker; liker han ikke at alle skal kunne eie, altså det spredte eierskapet?

Store med evighetsperspektiv

Singelstad stiller også spørsmål om det er de største aksjonærene Pollestad ikke synes noe om.

Går i fakkeltog mot grunnrenteskatt: – La det bli en massiv markering

Les mer

– De største aksjonærene våger jeg å påstå har et industrielt evighetsperspektiv for sitt eierskap. Disse eiermiljøene har i tillegg til risikovilje og kunnskap, et brennende engasjement for å utvikle samfunnet. Det underlige er at sjømatselskapene synes å være et unntak også her; vanligvis blir eierskap som sikrer norske hovedkontorfunksjoner, applaudert. Ja, noen partier er villige til å gå veldig langt, ja, de bruker milliarder for å sikre norske hovedkontorfunksjoner. Av en eller annen merkelig grunn så verdsettes ikke slikt i sjømatnæringa. Hvorfor er det slik? Ja, det må Pollestad utfordres på, sier Singelstad.

Sp svarer

Og IntraFish spiller ballen videre til Sps representant:

– Regjeringen later spesielt til å ville ramme de store aktørene. Men alle næringer trenger lokomotiver?

– Over tid har vi sett en utvikling der de store aktørene spiser de små. Vi ønsker ikke en utvikling der Norge til slutt sitter igjen med bare en håndfull store konserner i havbruk, sier Pollestad.

Heller ikke dette svaret vil gjøre hans motpart mildere stemt.

IntraFish stiller Singelstad følgende spørsmål:

Superprofitt

– Hvorfor mener du det er urimelig at samfunnet krever en større del av superprofittene?

– Superprofitt? Du, jeg ser professorene sier det. Driftsmarginen til Lerøy Seafood Group var eksempelvis i fjor i underkant av 11 prosent, svarer han og viser til at Lerøy Seafood Group sin verdikjede synliggjøres gjennom en balanse på 34 milliarder.

Lurer du på om det er superprofitt i oppdrett? Sjekk denne grafen

Les mer

– Jeg har allerede nevnt at denne næringa allerede betaler vesentlig mer i skatt og avgifter enn andre næringer. Når skattetrykket nå er foreslått å øke til minst 62 prosent, da blir det ikke penger igjen til å videreutvikle verdikjeden for framtida. Hvorfor skal man ta knekken på ei næring som til de grader yter til vår felles velferd? Har ikke regjeringen tillit til at eierne og de ansatte vil være sitt ansvar bevisst også i fortsettelsen? Da synes jeg de skal sette seg bedre inn i både næringas historie, dagens status og næringas samfunnskritiske betydning. Med respekt, sjømatselskapene representerer en gigantisk industri som faktisk fortjener den samme forutsigbarhet og ansvarlighet som regjeringen ifølge Hurdalsplattformen vil gi til øvrig næringsliv.

Stoler på fornuften

– Hva håper du vil skje nå, og hva tror du faktisk vil skje?

– Jeg kan ikke gjøre annet enn å stole på at de ansvarlige på Stortinget vil studere høringssvarene, lytte til lokalpolitikerne langs kysten, og at stortingspolitikerne som er innvalgt fra kysten, ikke glemmer hvor de kommer fra, og hvem de representerer. Jeg har stor forståelse for at stortingsrepresentantene kjenner på det gnagende presset fra byråkratiet, professorer, eksperter og, for noen, partiledelsen, men jeg stoler som sagt på at de er sitt ansvar bevisst.

Vi må vokte oss vel for at Norge atter en gang ender opp som råvareleverandør

Les mer

Singelstad mener at forslaget ikke er bare distriktsfiendtlig, «men direkte i strid med samfunnets interesser».

– Det vil komme fram i høringsrunden og gi alle ansvarlige stortingsrepresentanter et godt grunnlag for sin beslutning om at regjeringen får nei i Stortinget. Det er i tillegg ikke mer enn et par år siden systemet med frivillig skatt (kjøp av vekst) og produksjonsavgiften ble innført. Jeg får si som morfaren min pleide å si, det er stor forskjell på å barbere seg og det å skjære av seg hodet!

– Et overgrep

– Regjeringen vil doble norsk eksport generelt innen 2030, og ifølge Aps program skal eksportverdien fra havbruk dobles innen 2030. Står disse målene i fare nå?

Sjømat Norge og Sjømatbedriftene: – Uansvarlig å avholde havbruksauksjon nå

Les mer

– Jeg har vel svart på det. Det er fristende å si at du må spørre Arbeiderpartiets ledelse om hvilke tanker de har for kystens framtid med dette forslaget. Forslaget, og ikke minst grunnlaget for forslaget, henger ikke på greip. Jeg har nok bekymringer og trykkende ansvar i mitt virke om jeg ikke i tillegg skulle tro at vår nasjonalforsamling vedtar noe som åpenbart er et overgrep mot en samfunnsmessig viktig næring.

Singelstad trekker fram Hurdalsplattformen .

– Der smykker regjeringen seg med mange fine «statements», herunder peker de på betydningen av at Norge produserer mat til verden, slik verdenssituasjon er i dag. Jeg er enig med regjeringen, og jeg vil gå lengre: Det vil være etisk uforsvarlig om Stortinget skulle svekke næringas rammevilkår og dermed hindre at Norge gjør det nasjonen kan, for å fø verdens befolkning.

Ypper seg mot folkeviljen

– Men det kan virke som om forslaget får brei støtte i folket, i alle fall i byene. Hvordan føles det å yppe seg mot folkeviljen?

Toppmøte i Bodø: Da den tidligere vareordføreren møtte den tidligere ordføreren i Lurøy

Les mer

– Jeg er uenig i premisset for spørsmålet. Jeg tror alltid at fornuften vil ta tak. Næringa og kysten har nemlig alle fakta med seg og kan tilbakevise enhver påstand om at næringa ikke bidrar, samt belyse konsekvensene av det som regjeringen prøver på. Det vil sjømatnæringa gjøre i høringsrunden sammen med andre interessenter, som åpenbart vil bli skadelidende om forslaget får støtte i Stortinget. Du ser at kystordførerne er på krigsstien, de forstår hva som vil skje om de ikke reagerer. Det underlige er at toppledelsen i Sp ikke lytter til sine egne.

Singelstad framholder at det bak forslaget står «noen få toppbyråkrater, professorer og såkalte eksperter med bostedsadresse Oslo»:

– Ja, det er vanskelig å kjempe mot, men jeg er usikker på om de kan defineres som «folkeviljen». Sentral maktkonsentrasjon og sentral vankunne er farlig for kystens folk. Mitt håp ligger i at næringa og kystsamfunnet har fakta og realitetene i ryggen. Dersom den ansvarlige delen av Stortinget stemmer noe slikt som dette gjennom, ja, da har verken næringsinteressene, organisasjonene, lokalpolitikerne eller kystens stortingspolitikere gjort jobben sin.

Fisk på land

– Kan grunnrenteskatt tvinge mer oppdrett opp på land siden landbaserte anlegg ikke vil rammes – og er det ikke bare bra miljømessig?

Fiskeriministeren frykter ikke at investorer rømmer utenlands

Les mer

– Hvorfor i all verden skal fisk produseres på land? Det finnes ikke en mer miljøvennlig måte å produsere proteiner på enn produksjon i sjø. Bare les miljømålene fra FNs klimapanel. FN vil at Norge skal produsere mer langs kysten vår, ikke stagnere. Når internasjonale sertifiseringsbyråer som Coller Fairr rangerer norsk havbruksindustri, ja, da er det vanskelig å komme bort fra det vi vet, nemlig at norsk havbruk er, både miljø- og klimamessig, noe av det mest konkurransedyktige man kan tenke seg innen matproduksjon.

For seint på banen

– Du og mange andre sjømattopper har i alle år unngått offentlighet mens pengene bare har trillet inn. Er det ikke for seint nå å komme på banen?

– Jeg skjønner egentlig ikke bakgrunnen for spørsmålet. Da jeg begynte i Lerøy Seafood Group for snart 30 år tilbake, hadde selskapet kanskje 50 ansatte. Nå har konsernet om lag 5.500 ansatte. Jeg tror jeg har mine ord i behold om jeg sier at mediene ikke har hatt så stor interesse for hva vi har drevet med heller, opp gjennom årene, før kanskje det siste tiåret. Jeg for min del har prioritert tida slik at andre, som er mer kompetente, har ført dialogen med media. Jeg er bare glad for at jeg har fått være del av et lag som har bygd industri og skapt verdier, både for samfunnet og eiere. At regjeringen nå gjør sitt ytterste for å knuse hele byggverket, herunder 20 år med tillitsbygging i internasjonale finansmarkeder, er trist, og jeg forstår det ganske enkelt ikke.

For steile tidligere

– Kunne grunnrenteskatt vært unngått hvis dere hadde godtatt arealavgift? Kanskje motstanden deres mot å gi mer tilbake til samfunnet i form av skatter og avgifter er blitt ris til egen bak?

Professor om investeringsstoppen: – Litt som et «trusselspill»

Les mer

– Jeg har prøvd å få fram at sjømatnæringa de siste årene har betalt mer enn 14 milliarder kroner skatter og avgifter utover normale skatter som ilegges alt norsk næringsliv. Det er naturlig å minne om at Stortinget allerede har etablert et regime som sikrer merskatt fra havbruk. Slaget står nå mot de kreftene som vil at sentralmakten skal «ha alt». Næringa bidrar mer til samfunnet enn alle andre, sjølsagt unntatt olje og gass. Det er et feil premiss at næringa ikke bidrar.

Skoesker og giganter

Singelstad poengterer at for å drive næring, må du ha litt igjen.

– Sjømatselskapene kritiseres også for at de betaler utbytte, hvorfor? Du må sammenlikne sjømatselskapene med andre store lokomotiver i norsk næringsliv, som Hydro, Orkla, Telenor og DNB. De «får lov» til å betale utbytte til sine aksjonærer. De er, som sjømatselskapene, avhengig av dynamikken som sikrer fremmedkapital, slik som bank- og obligasjonslån, og risikokapital. Alle bransjer er avhengig av tillit og stabile rammebetingelser. Det er avgjørende at man forstår hvilke verdier sjømatselskapene forvalter.

Investeringer for flerfoldige milliarder satt på vent i sjømatnæringa: – En katastrofe, sier Lurøy-ordfører

Les mer

Singelstad spør retorisk om der ikke er noen som har fått utviklingen i denne distriktsnæringa med seg.

– Selskapene Pollestad med flere vil ramme, er ikke lenger små skoesker i ei attåtnæring; de selskapene forslagstillerne vil ramme, er giganter med tusenvis av ansatte. Merk deg at nær 60 prosent av aksjeutbyttet som blir betalt til norske aksjonærer i børsnoterte selskaper, går til å betale den enkelte eier sin utbytteskatt og formuesskatt. Det er før økningen som nå ble foreslått. Mange småaksjonærer langs kysten sparer til pensjon i aksjer; det slipper toppbyråkratene i Oslo. Toppbyråkraten har nemlig en fordring på verdens rikeste, staten, som de til alt overmål har sikret ikke inngår i grunnlaget for formuesskatt.

Da staten sviktet

Tilitsvalgte i havbruksnæringa ut mot grunnrenteskatteforslaget: – Noen må fortelle dem at de har terget på seg hele Utkant-Norge

Les mer

Singelstad trekker fram at det statskontrollerte selskapet, Hydro, i sin tid solgte lakseprodusenten Hydro Seafood fordi de ikke får avkastning og vurderte næringsrisikoen til å være for høy.

– De så altså ingen framtid i havbruk. Tenk hva samfunnet hadde tapt om ikke kystens mange eiermiljøer, for et par tiår siden, hadde stått på videre? De samme eierne, og nå kompetente selskapsorganisasjoner sammen med en kompetent leverandørindustri, vil at denne utviklingen skal fortsette i nye tiår.

Ros til Høyre

Høyres næringspolitiske talsperson Linda Hofstad Helleland og skattepolitisk talsperson Helge Orten kom med et innspill på IntraFish onsdag 5. oktober. De mener det kan være grunnlag for at havbruk kan bidra mer enn i dag.

Også Høyre vil at havbruk må betale mer skatt

Les mer

– Hva mener du om Høyres invitasjon til dialog og utfordring til næringa om alternativer til forslaget om grunnrenteskatt?

– Dialog med næringslivet er klokt og samtidig god Høyre-politikk. Jeg syns Hofstad Helleland og Orten her kommer med et godt innspill når de inviterer til dialog. Dialog basert på fakta og god konsekvensforståelse er aldri feil, sier Singelstad.

Senterpartiets finanspolitiske talsperson Geir Pollestad svarer ytterligere på Singelstads kritikk i en egen sak som du finner her.